Partiløs Telenor-sjef vil ha full kontroll i utlandet

- Over tid er vår strategi å eie mer enn 50 prosent i utenlandske mobilselskap, sier Jon Fredrik Baksaas - den første Telenor-sjefen etter krigen som ikke har partiboka i orden.

Telenor ASA vil ha full kontroll i utenlandske selskap. Den nye konsernsjefen, Jon Fredrik Baksaas, sier i et lengre intervju med NTB at han ønsker en kontrollerende eierandel i de mange utenlandske selskap Telenor er engasjert i.

- Vi er ikke helt religiøse på dette punktet, og vi har en langsiktig strategi, men målet er kontroll, sier Baksaas.

- Hvis vi ikke kan oppnå en slik kontroll, er det et godt alternativ å selge. Og det har Telenor gjort med stort hell. I Irland gikk både British Telecom og Telenor inn for å få kontroll over ett av selskapene som driver mobiltelefoni i landet. Når to eierstrukturer vil ha kontroll, må den ene gi seg. Irland lå for nær Storbritannia til at BT ville gi fra seg markedet, men britene ønsket oss med. Vi valgte i stedet å følge vår strategi og solgte med en fortjeneste på over 8 milliarder kroner, sier Baksaas.

Det samme gjorde Telenor i Tyskland, men fortsatt sitter selskapet på betydelige eierposter i mobilselskap rundt om i verden.

- Hva vi skal gjøre i de forskjellige land er avhengig av hva vi evner finansielt, sier Telenor-sjefen.

Jon Fredrik Baksaas er den første lederen av teleselskapet som er ansatt etter krigen uten å ha partiboka i orden. I Telenor har han vært siden 1989, men da startet han sin karriere i TBK som var den første konkurranseutsatte del av den gamle forvaltningsbedriften.

Baksaas vil ikke karakterisere det gamle Televerket og senere Telenor som en sidrumpa sosialdemokratisk forvaltningsbedrift, men slår fast at etableringen i de nye lokalene på Fornebu representerer et definitivt farvel med den gamle forvaltningskulturen.

Hele Fornebu-prosjektet kan stå som et symbol på forandringen Telenor nå gjennomgår, mener Baksaas.

- Våre ansatte er ikke lenger saksbehandlere, men kunnskaps- og informasjonsmedarbeidere. Som børsnotert selskap deltar Telenor i konkurransen om kapital samtidig som hverdagen blir mer og mer gjennomsyret av konkurranse i markedene ute og hjemme.

- Hvem er viktigst for Telenor, 50.000 aksjonærer eller to millioner brukere?

- Svaret er enkelt. Fornøyde brukere er en forutsetning for at vi skal nå resultater som også gjør aksjonærene tilfreds. Her finnes overhodet ikke motsetninger, sier Baksaas.

Men han kan se grenser for konkurransens fortreffelighet.

- To aktører er definitivt bedre enn én. Det viste utviklingen av GSM mobiltelefoni parallelt med MTM-systemene. Men det er ikke uten videre gitt at noen er tjent med åtte aktører i stedet for to. Innenfor telekom er stordriftsfordelene så åpenbare at man ikke bør kaste seg inn i en konkurransesituasjon uten å ha finansielle muskler, mener Baksaas.

Han viser til Enitel som et godt eksempel på hva som kan skje om man priser så lavt at ingen ender til slutt møtes.

I Europa er det trolig bare det gamle sveitsiske teleselskapet som har en høyere egenkapitalandel enn Telenor.

- Vi er fornøyd med drøyt 50 prosent, men samtidig veldig klar over at vi har vært heldige. Da selskapet ble børsnotert fikk vi beholde statens kapital. I tillegg solgte vi våre engasjementer i Irland og Tyskland på et meget gunstig tidspunkt. Det ga 20 milliarder i kassa og er trolig de to beste enkelttransaksjoner noen norsk bedrift har gjort. Vi var heldige med timingen, men samtidig hadde Telenors folk sørget for å ha papirene i orden så handelen ikke dro ut i tid, sier Tormod Hermansens etterfølger.

Baksaas er også godt fornøyd med at det aldri var på tale å auksjonere bort UMTS-lisensene i Norge.

- De store europeiske selskapene har utgiftene til disse lisensene som en katastrofal møllestein rundt halsen, sier Telenor-sjefen som denne uken kunne registrere en kursoppgang på drøye 10 prosent i løpet av to dager.

Fredag neste uke legger han fram sitt første halvårsresultat.

Til toppen