Patenter skal fremme kunnskapsdeling

Det finnes ikke et eneste eksempel fra virkeligheten hvor et patent på programvare har fremmet nyskaping.

Patent er et ord som kommer fra det latinske språket og det betyr åpent. Ordet ble valgt som en beskrivelse av hva hensikten med patenter egentlig er.

Et patent er en kontrakt mellom samfunnet og en oppfinner. Kontrakten gir sistnevnte en tidsbegrenset enerett i bytte mot at vedkommende deler kunnskapen sin med andre gjennom publisering. Derfor må patentsøknader inneholde en teknisk beskrivelse av hva slags problem som løses og hvordan det løses.

Desverre har det båret galt av sted med patentsystemet etter at det i USA ble vanlig med programvarepatenter.

Istedenfor å være et middel for å fremme innovasjon og nyskaping, har det i mange tilfeller blitt en ekstra kostnadsbyrde for små selskaper og et effektivt utpressingsmiddel for mafia-lignende bedriftsutpressere.

Tilhengerne av programvarepatenter trekker gjerne frem at patenter gir de små en sjanse i konkurransen mot de store aktørene. Dette er et vikarierende argument som er galt og dessuten irrelevant. Patenter er ikke til for å hjelpe de små, det er et middel for å fremme innovasjon og nyskaping.

Det var ikke et patent på slyngen som gjorde det mulig for David å slå Goliat. Det var hans snarrådighet og hans ferdigheter. Slik er det for små ambisiøse selskaper også. De slår ikke en Goliat gjennom patentering av en ny og bedre slynge.

Patenter har en viktig funksjon. Når man investerer mye tid og penger, bør man ha en sikkerhet for at ingen kommer og stjeler resultatet. Problemet med programvarepatenter er at de fleste ideene vil bli tenkt ut etter hvert, uavhengig av hverandre. Det stilles riktignok krav til unikhet, men dette er altfor ofte bare i teorien. For hvor unikt kan det være hvis en ide blir tenkt ut av flere uavhengig av hverandre i løpet av en kort tidsperiode?

Hvis man lager et nytt legemiddel, kommer regningen som regel på cirka en milliard kroner før man kan begynne å selge produktet. Produksjonskostnadene er som regel lave, men utvikling og testing tar mange år før medisinen kan godkjennes for salg på markedet. Bedriftene vil ha betalt for risikoen de tok i form av god avkastning og ville ikke investert så mye penger hvis hvem som helst kunne kopiert arbeidet rett etterpå.

Innovasjon i programvarebransjen fungerer ikke som i legemiddelbransjen. Det stilles ikke krav om en test prosess på 10-15 år før et produkt kan slippes ut i markedet. Markedet har som regel belønnet selskapet som kom først med ny funksjonalitet, ikke selskapet som leverte det best testede produktet med færrest bugs. Dette har endret seg en del med de siste årenes fokus på sikkerhet, men fortsatt slippes de fleste programmer med en rekke kjente bugs.

Patentering er et middel for å sikre at de som gjør en investering i nyskapning skal få noe igjen for det. Hvis satsningen vil bli gjennomført selv om selskapet ikke får patent, er ikke patentet annet enn en "unfair advantage" til de som har fylt ut søknadene.

Mange store programvareselskaper registrerer programvarepatenter for å beskytte seg selv. Det gjør også noen åpen kildekode selskaper som for eksempel Red Hat og Spikesource. Tanken er å beskytte seg mot patenttroll som kjøper patenter og patentporteføljer for så å saksøke selskaper med store pengebinger. Da kan de store selskapene svare ved å gå til motsøksmål og bruke ett eller flere av sine patenter.

Dessverre blir det slik at programvarepatenter fungerer som masseødeleggelsesvåpen. Hvis dere bomber oss, så svarer vi med samme mynt. Dermed vil rovdyrene etter hvert flytte fokus over på de som ikke har slike masseødeleggelsesvåpen. Og hva gjør disse nye ofrene og andre slike potensielle ofre? Jo, de anser raskt at de også må anskaffe seg patenter de også. Dermed er spredningen i gang og alt som patenteres kan, patenteres.

Konkurransen i programvarebransjen er knallhard og noen selskaper må nødvendigvis falle fra. I en slik situasjon er styret og ledelsen forpliktet til å gjøre det de kan for å redde selskapet. Et patentsøksmål kan da være en "attraktiv" løsning, og om ikke ledelsen gjør det, så vil de som kjøper konkursboet nesten helt sikkert gjøre det.

Det skremmende er at det faktisk ikke finnes et eneste godt eksempel fra virkeligheten der et programvarepatent har fungert etter intensjonen.

Det beste eksempelet som har blitt trukket frem til inntekt for at systemet med programvarepatenter fungerer, er Googles Pagerank patent. Det dekker Googles system for å prioritere relevante søk høyere opp på listen over søkeresultater.

I utgangspunktet kunne dette vært et godt eksempel, men nå er det engang sånn at det ikke er Google som eier dette patentet. Det er det Stanford University som gjør. De lisensierte det til Google og tjente mye penger på det, men det var ingenting i veien for at ikke norske Fast kunne lisensiert det samme patentet.

Patentet var ikke utslagsgivende for at Google ble den dominerende søkemotoren på nett.

Programvarepatenter er en særdeles dårlig ide. I USA har de fått merke det på kroppen og det kan være i ferd med å ødelegge for verdens ledende teknologinasjon. Hvis de skal beholde sin posisjon bør de snarest rydde opp og vi må ikke gå i fella og innføre samme regime her.

Da vil i så fall nasjoner som gir blaffen i intellektuelle rettigheter få et stort konkurransefortrinn ganske snart. Overgangen fra "Made in China" til "Invented in China" vil gå enda raskere enn vi ser i dag.

Til toppen