Ankeinstansens ti dommere greide ikke å bli enige om retningslinjer for å avgjøre saker knyttet til hvorvidt et dataprogram er patenterbart eller ikke. (Bilde: PantherMedia/Stuart Miles)

Patentkjennelse uten avklaring

Ingen flertall da ti dommere vurderte patenter på programvare.

Fredag utstedte et panel på ti dommere, i egenskap av føderal ankeinstans (US Court of Appeals for the Federal Circuit), en kjennelse i en strid om programvarepatenter, som det var knyttet store forventninger til.

Håpet var at kjennelsen skulle gi en prinsipiell avklaring om kriterier for patentering av programvare.

Globale IT-aktører delte seg i to leire i brev til ankeinstansen. Google og Facebook argumenterte for en innstramming av kravene til patenterbar programvare, mens Microsoft og Oracle advarte mot en slik innstramming.

Den 135 sider lange kjennelsen ga imidlertid ingen avklaring.

Kjennelsen består av syv ulike synspunkter («opinions») underskrevet av et varierende antall dommere. Synspunktet med størst oppslutning er underskrevet av fem av ankeinstansens ti dommere, og har følgelig ikke flertall. Samtidig er det klart at et flertall av dommerne mener at noen av patentene i den konkrete saken er ugyldige.

Formelt sett betyr dette at anken er avvist, uten at det foreligger noen prinsipiell avklaring som kan legges til grunn for å avgjøre tilsvarende tvister. Ifølge patentbloggen PatentlyO er alle dommerne enige om at det trengs klare regler for å avgjøre hvorvidt et programvarepatent er gyldig, samtidig som de er sterkt uenige om selve reglene. Tendensen går likevel i retning av en innstramming i forhold til dagens praksis.

I den konkrete striden som ankeinstansen skulle ta stilling til, sto det australske utviklingsselskapet Alice Corporation mot den australske banken CLS Bank. Partene var enige om å løse striden i USA.

Alice hevdet at programvare brukt i CLS krenket fire patenter de hadde fått innvilget. CLS svarte med et søksmål for å få kjent patentene ugyldig. De mente at patentene beskrev en gammel og kjent prosess som ikke kunne legges til grunn for patentering.

CLS leverte sitt søksmål i 2007. Etter fire år avgjorde en føderal domstol at Alice-patentene var for abstrakte til å være gyldige. Alice anket, og det var denne anken det nå skulle tas stilling til. Ankeinstansen manglende evne til å ta stilling gjør at saken kan havne i USAs høyesterett, basert på domstolens opprinnelige avgjørelse og de syv synspunktene fra ankeinstansens behandling.

Juridiske eksperter som uttaler seg til Wall Street Journal oppsummerer synspunktet underskrevet av fem dommere slik: Du kan ikke patentere selve ideen, men du kan antakelig patentere en spesielt lur måte å sette den ut i livet. Det er dog ikke nok å uttrykke ideen i et dataprogram.

I et av de syv andre synspunktene heter det at dersom alle de fire Alice-patentene kjennes ugyldige, må samtlige av de øvrige 320 799 innvilgede programvarepatentene i årene 1998 til 2011 også kjennes ugyldige.

Den prinsipielle debatten om data programmer og patenterbarhet fortsetter altså.

Wall Street Journal har bedt to som står på hver sin side i debatten om å oppsummere sine synspunkter. De to innleggene er samlet i én artikkel: Should Patents Be Awarded to Software?

Utvikler og gründer Martin Goetz, som fikk innvilget USAs første programvarepatent i 1968, forsvarer dagens praksis og argumenterer med at det som teller er selve ideen, ikke hvordan den implementeres.

Han mener det egentlige spørsmålet bør formuleres slik:

– Kan en oppfinnelse som er patenterbar når den beskrives som del av en digital krets (maskinvare) være like patenterbar når den beskrives utelukkende i form av programvare?

Hans svar på dette spørsmål er at patenter bør kunne innvilges til programvare, forutsatt at programvare uttrykker en virkelig oppfinnelse.

Amanuensis («assistant professor») ved Santa Clara University School of Law, Brian Love, mener det er en misforståelse at en ekte oppfinnelse fortjener et patent.

– Målet til patentsystemet er ikke å belønne alle nye oppfinnelser. Det er å fremme oppfinnelser som ikke ville sett dagens lys uten det ekstra insentivet som patentordningen utgjør, skriver Love.

Han peker på at den teknologiske utviklingen går langt raskere enn den offentlige patenteringsprosessen. Innen et programvarepatent rekker å behandles rettslig, er det for lengst foreldet. Programvareselskaper som er opptatt av ekte fornyelse bryr seg følgelig ikke om patentering, de tyr heller til opphavsrett og til den reelle fordelen det gir å være først ute med nye løsninger. Patenter fra programvareselskaper som leverer flest søknader, blant annet Microsoft og Google, dreier seg ikke om nyheter, men om å bygge opp så store patentlagre at patenttroll lar seg avskrekke.

Ifølge Love koster denne praksisen så mye at den faktisk hemmer innovasjon. Striden mellom Google og Apple om teknologi for smartmobiler har hittil kostet 500 millioner dollar i advokathonorarer. I 2011 brukte disse to til sammen mer på å kjøpe andre selskapers patenter – 15 milliarder dollar – enn på egen forskning og utvikling.

Love peker videre på at over halvparten av alle patentrelaterte søksmål i USA i 2012 var initiert av patenttroll, det vil si selskaper som ikke driver egen utvikling men bare har patentsøksmål som forretningsmodell.

– Hadde jeg i dag hatt muligheten for å avskaffe programvarepatenter, ville jeg gjort, skriver Love.

    Les også:

Til toppen