PC-er er en enorm miljøbelastning

En PC krever ti ganger sin vekt i fossilt brensel og kjemikalier i produksjon, viser en FN-rapport.

FN-universitetet United Nations University (UNU) har utgitt rapporten Computers and the Environment: Understanding and Managing their Impacts, om innvirkningen av datamaskiner på det globale miljøet. UNUs nettsted gir en oversikt over rapporten, og lar deg bestille et eksemplar. Rapporten melder om rekordhøye tall på dataskrap som folk kvitter seg med, og om de store problemene dette medfører.

Rapporten krever at myndighetene over hele verden tar fatt i miljøproblemet og gjennomfører tiltak for å forlenge livssyklusen til en PC. Hvis ikke kan den raske veksten i informasjonsteknologien føre til store miljømessige konsekvenser.

Salget av PC-er har eksplodert. Fra 300.000 stasjonære PC-er i 1980 år det årlige salget økt til over 130 millioner enheter. På slutten av 2002 var det blitt solgt en milliard PC-er på verdensbasis.

UNU-rapporten peker på at en gjennomsnittlig 24 kilograms stasjonær PC med skjerm krever minst ti ganger sin vekt i fossilt brensel og kjemikalier i produksjon. Dette er betydelig mer intensivt materialforbruk enn for eksempel biler og kjøleskap, som bare krever en til to ganger sin vekt i fossilt brensel og kjemikalier. For å produsere en stasjonær PC med 17 tommers skjerm forbrukes minst 240 kilogram fossilt brensel, 22 kilogram kjemikalier og 1500 kilogram vann som totalt gir 1,8 tonn materialer.

Mens PC-er blir stadig mindre og kraftigere, øker den miljømessige utfordringen. Den energikrevende prosessen og raskere utskifting og bruk av PC-er gir næring til et voksende «søppelfjell», miljøforurensning og klimaforandring.

– Fordi PC-er nå har kommet i allemannseie, må vi bli bevisste på den negative langtidsvirkningen PC-boomen har, sier forsker Eric Williams i UNU.

Også Norge merker tilveksten av dataskrap. Statens Forurensingstilsyn (SFT) rapporterte 7.000 tonn søppel i datautstyr i 2003, mot bare 1.000 tonn i 1999.

Norge er helt fremst i verden på regelverk for gjenvinning av elektriske artikler, som ble gjeldende allerede fra 1999. Et tilsvarende regelverk vil tre i kraft for hele EU i 2005. Tilsvarende ordninger finnes delvis, men da på frivillig basis i enkelte stater i USA.

– Vi plukker ut farlige bestanddeler som billedrør, kretskort med skadelige flammehemmere, bly og plastbiter. Slike deler må sendes til spesialbehandling og forbrenning, mens de andre delene kvernes opp og gjenvinnes, forteller rådgiver i SFT, Olav Skogesal.

Regelverket bygger på et utvidet produsentansvar, der produsentene skal ta seg av gammelt utstyr og forplikter å selge det videre eller sende det inn til miljøsanering. Dette har pushet innsamlingsandelen betydelig opp, mener Skogesal.

Elektronikkretur og Euroenvironment er blant aktørene i returordningen, som sørger for miljøsanering og gjenbruk for oppgradering til blant annet skoler. Størstedelen går til avfall.

Til toppen