Det er få områder unt å oversvømmes med så mange perspektivrike vendinger som den norske grunnskolen. Hadde man ikke visst bedre, for eksempel fordi man er forelder og har direkte erfaring med skolebarns hverdag, kunne man forvekslet dokumentene rundt "Reform 97" med en virkelighetsbeskrivelse av framtida. Der er det ikke måte på hvor mange sinnrike variasjoner man har på den forslitte påstanden om at "morgendagens konkurranseevne sliter skolebenkene i dag."
Lønnsomt
I næringslivet mener man alvor når man snakker om lønnsomme investeringer. Når Statoil kjøper hjemme-pc-er til 210 millioner kroner, er det ikke fordi man vil være snill mot de ansatte -- da ville det jo vært en interessant gave for likningsvesenet å se nærmere på -- men fordi man regner med å få igjen utlegget i form av større effektivitet og bedre arbeid.
Statoil regner med at 210 millioner kroner rekker til 13.000 pc-er, samt tilleggsutstyr for ISDN-tilkopling med mer. href=../digimedia/er18362553.htm>I en tidligere artikkel på digi:media pekte jeg på at grunnskolen i Norge trengte 28.000 pc-er for å komme opp i det antall pc-er per elev som USA ligger på i dag, og som Clinton-regjeringen anser som så utilstrekkelig at det er snakk om å sette av milliarder av dollar i spesielle fonds for å få fart på innkjøpene.
Grunnskolen
I Norsk lærerlag undrer man seg over myndigheter som tror at det som lønner seg for storbedrifter som Statoil, ikke lønner seg for grunnskolen.
-- Informasjonsteknologi i skolen handler om å investere i framtida, sier informasjonssjef Wenche Nøst Vågnes i Norsk lærerlag. -- Det dreier seg ikke om å skaffe noe morsomt, men om å lære elevene å bruke et alminnelig redskap. Det er rart man ikke ser dette som utgift til inntekts ervervelse for samfunnet.
Vågnes peker på at det er store forskjeller mellom kommunene. Hun finner fram til tall fra oktober i fjor. Da var det i gjennomsnitt 20,4 elever per pc i grunnskolen. Men Hoppern skoles 230 elever hadde tre pc-er på deling, mens Bjerkøy skole i Troms hadde sørget for bare 5,5 elever per pc.
-- Problemet slik Lærerlaget ser det, er at det ennå ikke er akseptert at pc skal inn som alminnelig verktøy i undervisningen, understreker Vågnes. Hun peker også på at lærere som disponerer ti år gamle maskiner, ikke kan forventes å konkurrere kunnskapsmessig med elever som har moderne pc-er hjemme.
-- Lærerlaget krever en økonomisk forpliktende handlingsplan for informasjonsteknologi i skolen, med år 2000 som tidshorisont, sier Vågnes. -- Da skal det være gjort innkjøp slik at hvert klasserom har maskiner til elevene i klassen. Behovet er ikke én maskin pr elev, men det må være tilstrekkelig mange maskiner til at man kan organisere elevene i effektivt arbeidende grupper med hver sin pc. Og skoleringen av lærerne må organiseres slik at de ikke skal måtte kjempe for å skaffe seg kunnskaper på egen hånd. Utviklingen i informasjonsteknologi er enorm, og det er nødvendig å sette av midler for å sikre at lærerne kan vedlikeholde sine kunnskaper.
Vågnes har mye positivt å si om planleggingsminister Bendik Rugaas.
-- Det er bra at det finnes noen i regjeringen som forstår informasjonsteknologi. Men Rugaas uttaler seg mer uforpliktende nå enn han gjorde tidligere. Det er klart at dette er et økonomisk spørsmål, men i dag har jo Norge ganske god råd.
Vi får avslutte med dette Rugaas-sitatet: "Problemet er ikke at maskiner tilpasset våre allehånde behov lærer å tenke som mennesker, men at vi glemmer å gjøre det."
Og vi spør nok en gang: Hvem kan komme til å glemme den tanken at vår felles framtid minst må verdsettes til grunnskolens pris?
