Få vet at profilering også kan styrke personvernet, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Colourbox)

KOMMENTAR: Den internasjonale personverndagen:

Persondata har blitt handelsvare

KOMMENTAR: Det kan føles utfordrende, men har du fått med deg at profilering også kan styrke personvernet?

  • Kommentarer

Frode Bergland Bjørnstad, advokat i konsernjuridisk avdeling i Evry. Bilde: unknown
Personopplysninger har blitt en handelsvare av høy verdi og dette øker i omfang. Det er mange aktører som ser kommersielle muligheter knyttet til digitale spor som nordmenn etterlater seg enten det er i sosiale medier, netthandel eller andre internettbaserte tjenester.

Siden det i dag er den internasjonale personverndagen er det betimelig å sette fokus på bruk og beskyttelse av personopplysninger.

Prosessering av store mengder data – såkalt big data – er et viktig element i dette. Gjennom å analysere store mengder forbruksinformasjon kan kommersielle aktører danne seg mønster av enkeltbrukere og grupper av brukere. Dette kan oppleves som utfordrende og nettopp derfor har Datatilsynet engasjert seg aktivt for å sikre riktig bruk og verne innbyggerne og deres rettigheter.

Kan fremme personvern

Få har imidlertid kjennskap til at profilering også vil kunne fremme personvernet.

Bruk av big data-teknologi kan hindre at personopplysninger og konfidensiell informasjon kommer på avveie. Såkalte – data loss prevention tools (DLP) – kan begrense behovet for mer omfattende overvåking av systemer hvor konfidensiell informasjon lagres.

EU har nylig blitt enig om ny personvernforordning som også vil gjelde i Norge. Forarbeidet til denne nye forordningen angir at behandlingen av data skal sikre at nettverk og informasjonssystemer har en legitim interesse.

Slike systemer må kunne motstå ulykkeshendelser, ulovlig eller skadelig handlinger som kompromittere tilgjengelighet, kvalitet og konfidensialitet av lagret eller overførte data. En må imidlertid trå rett i forhold til regelverket. Med bøter på opptil 4 prosent av årlig global omsetning blir utfordringen å balansere dette i forhold til hva som er nødvendig og forholdsmessig.

DLP-verktøy kan fungere reparerende. Ved å avdekke når personopplysninger, helsejournaler, forsikringsdokumenter og andre konfidensielle personopplysninger lagres på steder som ikke har et tilstrekkelig beskyttelsesnivå, kan man enkelt få reparert feilen ved å flytte opplysningsfilene til korrekt område.

Like viktig er det å forebygge.

Ut fra gitte kriterier vil man kunne foreta håndtering som sikrer at personer ikke urettmessig blir mistenkt eller overvåket.

Ulike aktiviteter til brukere vil kunne gi informasjon til brukeren om at han er i ferd med å gjøre et sikkerhetsbrudd uten at identitet avsløres. Verktøyet muliggjør at det ikke benyttes mer opplysninger enn nødvendig. Det som ved første øyekast fremstår som et klart brudd, kan også ha legitime grunner. Verktøyet vil kunne foreta en slik siling, uten å foreta en fullstendig gjennomgang av all informasjon. Krav til konfidensialitet, tilgjengelighet og kvalitet kan således ivaretas uten urettmessige krenkelse av personvernet.

Aktiv diskusjon omkring personvern og bevissthet i måten våre data blir brukt på er viktig for den enkelte person, så vel som virksomheter som skal anvende data innenfor definerte rammer fra myndighetene. Utfordringen er at teknologien endrer seg raskt. Derfor er det viktig med åpenhet, og den internasjonale personverndagen er i så måte viktig.

Til toppen