Perspektivrik IBM-historie

Boka til 100-årsjubileet viser at IT er mer enn «bits and bytes».

Arild Haraldsen er administrerende direktør i NorStella, og bidrar jevnlig med kommentarer i digi.no.
Arild Haraldsen er administrerende direktør i NorStella, og bidrar jevnlig med kommentarer i digi.no.

I forbindelse med IBMs 100 års jubileum forleden har bedriften bedt tre fremtredende skribenter om å levere hvert sitt bidrag til IBMs historie – men ut i fra vidt forskjellige perspektiver:

  • Kevin Maney skriver om den teknologiske utvikling og dens konsekvenser på samfunn og individ, fra hullkort, via strekkoder til hvordan IBMs supercomputer (en maskin som kunne lære av egne feil) vant i spørreprogrammet Jeopardy i år.
  • Steve Hamm skriver om hvordan IBM bidro til å endre måten bedrifter blir organisert på, gjennom de verdier og den kultur Thomas Watson sr. skapte i sin tid, og som indirekte skapte begrepet «den kunnskapsbaserte organisasjon».
  • Jeffrey M. O’Brien skriver om hvordan IBMs teknologi har bidratt til å mestre en stadig mer komplekse og sammensatte problemer med stadig større grad av gjensidig avhengighet, og ført til nyvinninger innen medisin, miljø og andre områder. Dette siste kapitelet har gitt boken dens tittel: Making the World Work Better.

Dette er altså ingen tradisjonell (kronologisk) historieskrivende bok – tvert om bidrar den i liten grad til å belyse IBMs historie som sådan. Den tar heller utgangspunkt i hvordan IBMs teknologi i stort har endret verden på disse hundre årene, og hvordan utviklingen forventes å gå videre og hvilke konsekvenser det vil ha.

Sånn sett ville denne boken kunne fremstå som en skrytebok av hva IBM har oppnådd. Men slik fungerer den ikke, både fordi forfatterne er profesjonelle og uavhengige skribenter som i mange år har fulgt teknologi og markedsutviklingen innenfor IT-området, men også på grunn av det perspektivet de legger til grunn, som blir mer allment enn spesifikt for IBM.

Boken er lettlest og med mange gode illustrasjoner og «case»-beskrivelser. Siden den dekker tre ulike områder, har den også noe for hvem som helst: Den som er teknologisk interessert, den som er interessert i «management theories», eller den som er interessert i hvilke konsekvenser teknologien har på individet, samfunnet og den globale utviklingen. Med andre ord noe for alle, og en behøver heller ikke være så fascinert av IBMs teknologi for å få godt utbytte av boken.

Noe av det mest interessante i boken er etter min mening forsøkene på å forklare IBMs suksess over så mange år.

Her fremkommer forfatteren (Kevin Maney) med ny informasjon, nemlig om møtet mellom Thomas Watson sr. og en professor Ben Wood ved Columbia-universitetet i 1928. Her overbeviste Ben Wood Watson om at de maskiner som IBM da solgte for å løse forretningsmessige problemer, også kunne brukes til å løse vitenskapelige problemer, blant annet kompliserte beregninger. Ja, mer enn det, maskinene i seg selv var forskningsobjekter – hvordan skape stadig bedre og mer avanserte maskiner eller produkter basert på slike maskiner? Watson tente på tanken: Forskning og utvikling måtte være en sentral del av IBMs aktiviteter for at IBM skulle vokse, gi større verdi til sine kunder og samtidig løse nye problemstillinger.

Etter det har IBM satset mer på forskning og utvikling enn noen annen bedrift, ikke bare IT-bedrifter. IBM har flere patenter, flere nobelprisvinnere og flere nye produkter enn noe annet firma. Dette har vært grunnlaget for IBMs suksess frem til i dag.

Tanken går unektelig under lesingen av dette til vårt eget Telenor som – da det ble privatisert og kommersialisert – gradvis faset ut sin forskningsavdeling. Televerkets Forskningsinstitutt hadde til da – sammen med Forsvarets Forskningsinstitutt – vært en sterk pådriver her i landet av den teknologiske utvikling både på telekommunikasjon og data. Det er nok å nevne GSM og Opera Software, som begge er produkter av disse miljøene. Hvordan ville ikke det teknologiske miljøet her i landet vært hvis Telenor fortsatt hadde hatt en forskningsavdeling?

(Spørsmålet om datamaskiner som verktøy for å lette vitenskapelig arbeid, det vil si det å forske i teknologiutvikling, var også en sentral problemstillingen ved NTH/NTNU etter krigen, se min anmeldelse av Ola Nordals historiebok om temaet.)

Slagordet «THINK» får også i denne boken en ny forklaring.

Det oppstod spontant på et morgenmøte allerede da IBM ble etablert for hundre år siden (men da het bedriften CTR). På morgenmøtene skulle nye ideer og utviklingsplaner diskuteres. På dette spesielle møtet var det idéfattigdommen som hersket. Watson ble irritert og sa spontant «think»: «Vi får ikke betalt for å arbeide med føttene. Vi får betalt for å arbeide med hodet. Føtter kan ikke konkurrere med hjerner.»

Senere fikk begrepet «THINK» et noe annet innhold enn det opprinnelige – fra å være fokusert på hvordan kunden best kan betjenes og nye markeder nåes, til å bli ensbetydende med innovasjon og forskning av nye produkter for løsning av fremtidens problemer.

Jeffrey M. O’Brien følger dette opp i siste tredjedel av boken med beskrivelser av hvordan IBM-teknologi har bidratt innenfor en stadig mer kompleks og sammensatt verden.

Eksemplene henter han innenfor romforskning, miljø og medisin. Samtidig viser han at teknologien alene ikke skaper disse fremskrittene, det er de avgjørelser mennesker treffer, avgjørelse basert på de visjoner og verdier bedriften har, og som ligger utenfor de produkter og løsninger man jobber med i dag. Visjoner skal være en pådriver for stadig nyutvikling..

Et interessant aspekt som forfatterne er inne på avslutningsvis er hvem eller hva er IBM i dag?

En leverandør av maskiner, av programvare, av konsulenttjenester eller hva? Det er egentlig vanskelig å kategorisere IBM i dag. IBMs leder Sam Palmisano svarer på det at IBM ikke kan defineres ut i fra et produkt eller en tjeneste. «IBM har alltid vært drevet frem av en innovasjonskultur og etterstrebet å nå resultater som er grunnleggende for verden. Vi har alltid forsøkt å få verden til å arbeide bedre.»

En absolutt leseverdig bok for enhver som er interessert i datateknologiens utvikling – fra enten et teknologisk eller et samfunnsmessig perspektiv.

Til toppen