Piiri er nemlig flink og kreativ til å tjene penger, han fant ut at det å ta med kvinner opp i fjellene og tilby polynesisk massasje var noe han også kunne tjene penger på. Først klatret han opp i kokospalmen hentet fersk nøtt åpnet og skviset ut kokosfløten den brukte han siden til å massere damene med. Han var litt "uheldig" og hånden hans glapp ned på hennes edlere deler, dette mislikte damen og saken havnet i retten. Piiri møtte opp og bragte med seg oppblåsbar dukke, kokosnøtt og gjorde det samme om igjen, nøtta blev tømt for krem og helt på dukken, kremen rant ned imellom beina på dukken og som Piiri sa: I was just saving the coconutcream, alle i rettsalen som var menn fra Rarotonga hadde en stor forståelse for det, det er jo viktig å ta vare på kremen, Piiri vant saken. klem Palla
_logo.svg.png){kind=logo}
18.11-2.12.99
Kia orana
Som Harald hårfagre satt jeg meg et mål, at mitt hår ikke skulle klippes før familien var samlet trygt tilbake til Norge. Men mine unge menn trengte klipp så dagens tur blev lagt til frisørsalongen. Stor blomstrende damemenneske kommer i mot oss: vil dere ha nr. 2 eller nr. 3 - våre ansikt lyste nok opp som et stort spørsmålstegn. Yes nr. 3 er kort og nr.2 er kortere. Oh ja hva pleier du å anbefale -vi starter alltid med nr. 3. Well gutta i stolen saksen -elektrisk som minner mere på en saue saks en frisør saks. I løpet av et par minutter er håret klipt, frem kommer et gammeldags barberblad som hun har i mellom fingrene, snipp, snapp, snute nakken ser ut som en nyvasket barnerumpe, 4 min er gått hver enkel ser forbløffende bra ut. Hva blev det så? vi spør forsiktig, ofcourse nr.3, -nr.2 må da virkelig være koooort.
På en måte er vi som vikingene våre: på jakt etter eventyr og rikdommer -eventyret blir oppfyllelsen av vår drøm og rikdomen blir de erfaringer og opplevelser vi tilegner oss på veien. I disse ukene har vi truffet mange likesinnede fra forskjelige nasjoner, unge med barn som har solgt sitt hus for å realisere drømmen, som de sa det finnes alltid er billigere, et annet sted når vi kommer tilbake. Et eldre norsk ektepar på rundt 80 er her som ryggsekk turister, dette har de gjort hvert år, foruten å fått 4 barn i 4 forskjellige land. En vanvittig livsglede og positivitet utstråler fra dem og ordtaket vi er vår egen lykkesmed blir enda mer kraftfullt etter noen samtaler med dem.
Dans er i alle sammenhenger viktig hos en Cook Island beboer. Den lokale danseskolen i byen er gratis for alle, der begynner barna fra de kan gå. Jentene danser med kraftige hofte bevegelser mens overkroppen er stille og kun armene beveges meget grasiøst, både sensuelt og vakkert. Mennene bøyd i beina, klasker knærne sammen i en vanvittig fart, hendene i kraftfulle bestemte bevegelser, heftig og sexy. Vi ser dansen: på markedet, i bursdagen, bryllup, juleselskap. foreldredag på skolen og noe som er viktig å få med seg Island night. Det finnes 5 dansegrupper på øya og alle må oppleves! Til glede for mine omgivelser har jeg startet på danseskolen, her vrikker jeg på hoftene som om jeg hadde livet kjært, mens øynene sklir temmelig ofte over på de flotte unge svette, glinsende, kneklaskede skikkelser som står i den andre enden av salen. Som en av jentene har sa HERREGUD jeg kan kjenne brunsten stige.
Markedet er hver lørdag her lønner det seg å komme tidlig. Lastebiler kjøres inn fulle av frukt, grønnsaker, gryter med varm mat. Fra små boder og hus selges det lokal kunst som smykker i skjell og perler, tekstiler, farget og med diverse batikk mønster laget med blader og sjablonger.Her treffer du omtrent alle kjennte og dagens frokost,lunsj og middag inntas i løpet av de 4 timene vi er på markedet. Varme og svette setter vi oss på pickupen som er nå full lastet av diverse delikatesser.
Nå har vi fått frikveld hver uke. Et annet norskt par som er her av samme grunner som oss stiller opp for oss og vi for dem. En fantastisk ordning som gir oss tid til å være bare kjærester og ikke noe annet i noen timer. Vi benyttet da anledningen til å være tilskuere til den lokale stringband konkurransen. Band fra alle øyene deltar, her serveres det Cook Island øl som har en prosent på rundt 7%, så i løpet av kvelden blir både deltagere og beskuere noe ekstremt glade. Dette resulterer selvfølgelig i noe uhemmet dansføring av menn med diverse legning, her på øya er det nemlig få som har noen mening om, eller bryr seg om hvilken legning du har. I lokalavisen nå for leden sto en artikkel der de faktisk gledet seg over at nå kunne personer av en annen legning inngå ekteskapsløfte.
Så var det min tur å være barnevakt, med mitt ansikt malt som kanin, knærne som bamser, og fingrene som monster, hadde Tiril på 4 år og jeg en meget inneholds rik samtale. Vi snakker om det hvor deilig det er å ha tid for hverandre og hvordan menneskene på øya lever. Hun hadde en fin slutt replikk på vår samtale: de dærre lay-backen kan vi itte bare ta den med oss til Norge.
Aere ra Palla
Mer fra Pallas dagbok
