Piratpartiet har vokst seg store i deler av Europa. Ved flere delstatsvalg har de fått oppslutning på rett oppunder 10 prosent den siste tiden. På bildet vises partiets flagg under en demonstrasjon mot Acta forrige lørdag. Kommende lørdag håper en gruppe initiativtagere at flagget også kan heises på Stortinget etter valget i 2013. (Bilde: Adam Berry/Getty Images/All Over Press)

Piratene vil innta Stortinget

Lørdag går startskuddet for det som kan bli et nytt politisk parti.

Piratpartiet har gått fra en liten protestbevegelse med røtter i Sverige til å spille en politisk rolle i både Tyskland og i Europaparlamentet.

Da de kom inn med to representanter i EUs lovgivende organ i 2009, var det mange som mente partiet, som kan være vanskelig å plassere på den vanlige aksen i politikken, var en døgnflue. Da de stilte til riksdagsvalg i Sverige i 2010 fikk de en skikkelig kalddusj med bare 0,65 prosents oppslutning, men de har gjort det svært godt i flere tyske delstatsvalg.

Nå forsøker de seg i Norge. Kommende lørdag inviterer initiativtakerne til et norsk piratparti til stiftelsesmøte i Trondheim. Det har tidligere vært forsøk på å skipe et norsk Piratparti, uten at det har ført frem.

– Vi inviterer til et møte for å bli enige om en plan om å skaffe 5000 underskrifter for å registrere Piratpartiet som et politisk parti i Norge. I tillegg vil det bli mulighet for å foreslå saker som du mener at Piratpartiet skal stille til valg på i 2013, meldes det på det norske initiativets hjemmesider.

En av initiativtagerne er danske Anders Smedegaard, som på vegne av resten svarte på digi.no sine spørsmål om piratenes planer.

–Hvordan har responsen på Piratpartiet vært i Norge?

– Vi er tydeligvis interessante for mange både på den tradisjonelle venstresiden og høyresiden, for det er mange som kontakter oss med vidt forskjellige politiske ståsteder, men det til felles at de er lei av å bli detaljstyrt i dagliglivet. Det er mye i samfunnet vårt som kan gjøres enklere, og som protestparti opplever vi også at overraskende mange ressurspersoner ønsker å bidra med å bygge opp Piratpartiet i Norge. Det trenger vi mer av, og vi håper det fortsetter når vi skal samle 5000 underskrifter til høsten, svarer Smedegaard.

Så langt har Piratpartiet satt spor i deler av Europa. Vil partiet få fotfeste i Norge? Bildet er fra den første valgkamp-plakaten til piratene fra det svenske riksdagsvalget i 2006.
Så langt har Piratpartiet satt spor i deler av Europa. Vil partiet få fotfeste i Norge? Bildet er fra den første valgkamp-plakaten til piratene fra det svenske riksdagsvalget i 2006. Bilde: Piratpartiet

Piratpartiet kjennetegnes av at de ikke har et fastlagt program, slik de tradisjonelle partiene opererer med. I stedet kreves det at medlemmene engasjerer seg i å utvikle politikken løpende, basert på blant annet nettbaserte diskusjoner.

–Hvordan vil dere arbeide med programmet? Hva vil være de viktigste sakene deres?

– Først og fremst skal ikke noen få mennesker bestemme programmet vårt. Vi er alle enige om at vi bør vente til vi er blitt mange nok til at fastsettelsen av et program blir demokratisk. Men i Sverige, Tyskland og EU-parlamentet, hvor Piratpartiet nå er blitt relativt store partier i de siste valgene, er personvern og patentrettigheter viktig saker. Hvis dette kan tilpasses bedre vår tids teknologiske utvikling og ikke være så altfor 1990-talls, vil det gavne alle og enhver, inkludert store multinasjonale selskaper som bruker mye penger på teknologisk utvikling. Dette handler om individuell frihet og ansvar, som er nødvendig i ethvert demokratisk samfunn, svarer Smedegaard.

Det var den svenske IT-entreprenøren Rickard Falkvinge som startet opp Piratpartiet. Partiet hentet først og fremst næring fra den harde fildelingsdebatten som var i Sverige på midten av 2000-tallet. I sitt første manifest, ifølge Wikipedia kalt «partiprogram 1.0» gikk Falkvinge inn for å avskaffe alle immaterielle rettigheter.

– Hvilken oppslutning mener dere vil være mulig å oppnå?

– Vel, vi er allerede representert i Europaparlamentet. Og se på delstatsvalgene i Tyskland det siste året, senest i mai hvor vi fikk 8,9 prosent av stemmene i Schleswig-Holstein. Det samme resultatet fikk Piratpartiet i Berlin. Vi representerer noe nytt, sunt og friskt og vi har en bredere plattform enn folk flest skulle tro, basert på sunn fornuft og dagens teknologiske utvikling, sier initiativtagerne til digi.no.

Les hva professor Frank Aarebrot mener om Piratpartiets muligheter her.

– Hvilke andre partier er det som burde være bekymret når dere kommer på banen?

– Vi ser at vi tiltrekker oss velgere fra alle kanter, fra anarkister på venstresiden til liberalister med et ønske om en mindre stat på høyresiden. Personlig frihet og ansvar er stikkordet. Men det skal mye til å få mange stemmer her i landet som et nytt politisk parti. Såpass realistiske er vi. Men tenk bare om Piratpartiet i Norge hadde fått 7-9 prosent av stemmene sånn som i Tyskland og EU-parlamentet? Da hadde det blitt endringer: i første omgang mindre detaljstyring, mindre byråkrati og mer sunn fornuft.

    Les også:

Til toppen