I går falt dommen i en sak som platebransjen, representert ved bransjeforeningen Recording Industry Association of America (RIAA) anla mot selskapet Usenet.com i oktober 2007. Dommen ansees som prinsipielt viktig fordi platebransjen fikk medhold i sine argumenter for at Usenet.com måtte dømmes også fordi de medvirket til at deres kunder distribuerte musikk i strid med opphavsrettsvernet.
Usenet er et globalt diskusjonssystem som stammer fra slutten av 1970-tallet. Et antall diskusjonsgrupper er gjennom mange år primært benyttet til å distribuere binære filer, som piratkopiert musikk og video. Mange internettilbydere gir sine abonnenter tilgang til et utvalg Usenett-grupper. De fleste av dem unngår bevisst å gi tilgang til grupper der det distribueres piratkopiert innhold.
Det har skapt et marked for selskaper som – mot betaling – gir full tilgang til alle Usenett-grupper.
De lever altså, som digi.no pekte på i oktober 2006, av å selge tilgang til enorme piratarkiver. Et av disse er Usenet.com, som RIAA angrep rettslig i et forsøk på å statuere et eksempel. Kjennelsen i går ble avsagt av dommer Harold Baer i rettsinstansen Southern District of New York, og oppfattes som full seier for RIAA.
Usenet.com prøvde ikke å benekte at deres tjeneste gir kundene tilgang til piratkopiert innhold.
De forsvarte seg med at de gir kundene tilgang til en tjeneste, og at det ikke er deres ansvar om deres kunder misbruker tjenesten til å begå lovbrudd. Denne typen argument er kjent fra de fleste saker med søkelys på ulovlig fildeling, som Napster, Kazaa, Grokster og Pirate Bay.
Usenet.com viste til den såkalte Betamax-saken fra 1984, der Sony ble frikjent med henvisning til at de ikke kunne stilles ansvarlig for at de som kjøpte videoopptakeren Betamax, misbrukte den til å spre innhold i strid med opphavsretten. I kjennelsen heter det at Sony solgte apparatet, og hadde deretter ingen muligheter til å påvirke kjøpere som misbrukte det til lovbrudd. Usenet.com derimot, leverer en varig tjeneste – tilgang til Usenet-grupper – og har et vedvarende forhold til sine kunder. Ved å opprettholde kunders tilgang til Usenet-grupper der det primært ble distribuert ulovlig kopiert digitalt innhold, medvirket Usenet.com aktivt til sine kunders lovbrudd.
Den amerikanske loven om opphavsrettsvern for digitalt innhold, Digital Millenium Copyright Act (kjent som DMCA) har en klausul som eksplisitt fritar internettilbydere for medansvar når deres abonnenter laster ned eller sprer ulovlig innhold. Usenet.com prøvde å søke ly under denne «safe harbor»-paragrafen, men fikk ikke medhold. Dommer Baer trakk altså et klart skille mellom det å gi tilgang til internett, og det å gi tilgang til en spesifikk tjeneste på nettet, særlig når den selges med argumenter av typen «få adgang til millioner av mp3-filer» og «del dine filer med hele verden» slik Usenet.com var uvøren nok til å gjøre.
Usenet.com ble også gjenstand for dommerens vrede fordi de prøvde å sabotere prosessen i amerikansk sivilrett der partene pålegges å dele bevismateriale med hverandre. RIAA påsto at Usenet.com ødela sju harddisker med data, oppga feil informasjon og sendte ansatte til Europa da de ble innkalt for å vitne. Dommeren sa disse påstandene var «troverdige».
Kjennelsen sier ingenting om hva slags straff Usenet.com kan vente seg.
_logo.svg.png){kind=logo}
Observatører tror Baer kan verdsette hvert tilfelle av distribuert piratkopiert verk til mellom 750 dollar og 30 000 dollar. Usenet.com kan tenkes å dømmes til å betale RIAA en erstatning på mange hundre millioner dollar. Det er tvil om hvorvidt Usenet.com vil kunne overleve med et slikt krav mot seg.
Selskapets advokat Charles Baker har gått ut i amerikanske medier med kraftig kritikk mot kjennelsen. Han mener blant annet at anvendelsen av Betamax-presedensen halter, fordi Sony også hadde et vedvarende forhold til kjøperne av videoopptakeren, gjennom kundestøtte, garantiavtale og så videre.
RIAAs seier over Usenet.com er enda et tegn på at platebransjen har medvind i sitt korstog mot piratkopiering. I juni fikk de medhold i et søksmål mot en arbeidsløs alenemor med fire barn, som ble dømt til en erstatning på 1,92 millioner dollar for å ha lastet ned 24 piratkopierte musikkspor.
Les også:
- [04.11.2014] Pirate Bay-gründer pågrepet
- [26.11.2010] Dømt til fengsel
- [03.11.2009] - Nettpirater kjøper mest musikk
- [18.10.2007] Platebransjen angriper piratenes frihavn
- [24.10.2006] Selger tilgang til enorme piratarkiver
