- Platekjøpernes rettigheter en illusjon

- Regjeringen røyklegger diskusjonen om "MP3-lov", skriver Thomas Finneid i et leserinnlegg.

Thomas Finneid er informatiker, utdannet ved blant annet University of Southampton og Universitetet i Oslo. Han skriver det følgende i et leserinnlegg i debatten om endringer i Åndsverksloven:

I forbindelse med digi.nos artikkel "Vil merke CD-er med kopisperre" samt andre mediers artikler, tv2.nos "Platesjef spår kopisperrens død", Dagbladets "[Valgerd sier] Boikott kopisperren", med flere, er det flere ting i forbindelse med "MP3-loven" som regjeringen og plateindustrien ønsker å unngå å snakke om, ved å røyklegge diskusjonen. Dette er folk flest ikke klar over på grunn av manglende forståelse for lovforslaget og industrien.

Sakens kjerne er at åndsverksloven og innleggene, som har forekommet den siste uken, har fokusert på å skape en illusjonen om at forbrukere bare kan velge bort et monopolprodukt for å straffe plateselskapene for bruk av kopisperre på produktet. Dette er en veldig naiv oppfatning og regelrett manipulering av medborgere til fordel for egeninteresse. Det er ikke dette kampen om åndsverksloven handler om. Den egentlige kampen er platebransjens langsiktige ønske om totalitær kontroll over sine kunders bruk av verket. På samme måte som softwarebransjen ønsker seg at kundene bare leier og ikke eier. Ved å ha lovstøttet kopisperre beskyttelse kan bransjen:

  1. tvinge fram en inntekts modell basert på leie
  2. kontrollere og eliminere konkurrentene, spesielt de små
  3. tvinge fram forutsigbare inntekter ved å tilrettelegge for at forbruker gjennomfører en teknologi-oppgraderingsspiral hver x antall år

Dette kalles oligopol, statsstøttet sådan. På alle disse punktene taper kundene, fordi de settes i en posisjon hvor, hvis man vil høre på musikken sin, må betale det månedlige beløp plateselskapet krever og fordi man kan bare høre på musikken med de spillere som plateselskapet eller partnere ønsker (les produserer), og det vil ikke si konkurrentenes spillere. Hvis ikke dette beløpet betales, kan du ikke høre på noe musikk, ikke engang de albumene du allerede har betalt for 3 ganger.

Lovforslaget, slik det står skrevet i dag, gir bare tilgang til å gjennomføre kopiering av verket hvis det ikke er kopibeskyttet. Hvis det er kopibeskyttet, finnes det ingen tilgang til å bryte denne kopibeskyttelsen for å bruke verket på annet enn relevant utstyr, i henhold til Kultur- og kirkedepartementet er dette bare CD-spillere for CD-er.

Den revolusjon vi de siste årene har hatt i forbindelse med digital musikk og film, vil ikke på noen som helst måte være mulig i fremtiden igjen, hvis det blir lovbeskyttelse av kopisperrer. Borgere mister da en lovlig og fornuftig mulighet til blant annet effektivt å si ifra om endringer i hvordan elektroniske og sosiale systemer bør fungere, til fordel for mer moderne og demokratiske løsninger.

En betalende kunde må ha rett til å eie og bruke et produkt slik de selv ønsker i uoverskuelig framtid. Dette er hva det står om, ikke naive og banale fremstillinger om at platebransjen egentlig ikke ønsker kopisperrer, eller at de bare er ute etter de som distribuerer også videre. Så fort effektiv kopisperreteknologi blir utviklet, kommer det undertrykkende fort med statens støtte og tillatelse. De er, som alle andre store, etablerte og relativt kyniske bransjer, ute etter kundenes penger, og i Vesten har vi masse penger.

Til toppen