- Politiet lever i en teknologisk steinalder

IKT-Norge ber Norge bruke reservasjonsretten mot EUs direktiv om oppbevaring av nettdata.

Rune Fløysbonn i Kripos tar i dagens Aftenposten til orde for at alle tele- og Internett-brukere skal overvåkes i ett år. Dette reagerer IKT-Norge kraftig på.

– Politiet lever i den teknologiske steinalder når de ikke ser at terrorister og de tunge kriminelle miljøene alt har funnet veier rundt denne formen for overvåkning, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndigshetskontakt i IKT-Norge, i en pressemelding.

    Les også:

Norge og alle andre EU- og EØS-land har utarbeidet regler for overvåkning av all telefon og datatrafikk, som et tiltak for å bekjempe terror. Et EU-direktiv sier at opplysninger om alle telefonsamtaler, mobiltelefonsamtaler, e-post og Internett-kommunikasjon skal lagres og være tilgjengelig for politi og etterforskning i 6 til 24 måneder.

IKT-Norge, Datatilsynet og en rekke norske politikere har tatt til orde for at Norge må velge minst mulig overvåkning, altså 6 måneder. I dagens Aftenposten tar politiet til orde for å overvåke alle nordmenn i 12 måneder.

IKT Norge mener at denne formen for overvåking er uten hensikt.

I pressemeldingen skriver organisasjonen at telebransjen har arbeidet med denne problemstillingen i to år. IKT Norge har på bakgrunn av dette konkludert med at dette nye overvåkningsregimet ikke vil ha noen effekt på alvorlig kriminalitet, fordi terrorister og tunge kriminelle miljøer kan bare velge å benytte satellittelefon, IP-telefon, Skype, IRQ eller koble seg opp på åpne trådløse nett og dermed unngå å legge igjen digitale spor.

– Dermed ender vi i en situasjon der 4,5 millioner nordmenn skal overvåkes hver dag, men der folk som Toska og Mulla Krekar slipper unna, simpelthen ved å benytte nye teknologiske kommunikasjonsformer, sier Bjercke.

– I tillegg til å bety et inngrep i folks privatliv vil denne overvåkningen også føre med seg enorme kostnader som ikke må føres over på teleselskapene eller kundene, sier Bjercke.

IKT Norge mener at et svært moderat anslag på kostnadene forbundet med etableringen av denne overvåkningen, er på 250 millioner kroner, mens omsetningen på tele- og nettjenester i Norge er på omlag 25 milliarder kroner.

- Dersom det offentlige ikke tar kostnadene for denne overvåkningen, vil regningen til syvende og sist belastes kunden. IKT-Norge oppfordrer teleselskapene til å spesifisere denne kostnaden på kundens faktura. Dermed får folk illustrert at politiet legger en én prosent «overvåkningsavgift» på telefonregningen din. Dersom du ringer for 1000 kroner i måneden må du altså betale 10 kroner for at samtalene dine skal overvåkes, sier Bjercke.

Bjercke avslutter med å påpeke at tele- og bredbåndsoperatørene ikke har noe ønske om å overvåke sine kunder på denne måten.

- Vi har tidligere uttalt at Norge kun må innføre direktivets minimumskrav, altså seks måneders overvåkning. Når det viser seg at nytteverdien av denne overvåkningen vil være svært lav, vil vi nå be politikerne ta en grundig debatt på om Norge faktisk bør bruke EØS-avtalens mulighet til å reservere seg mot dette direktivet. Sverige har foretatt en grundig utredning om denne saken, det bør også Norge gjøre før saken skal opp til politisk behandling, sier Bjercke.

Til toppen