Nytt prosjekt: Myndighetene vil allerede før lovhjemmelen er på plass teste stedsavhengig kapring og blokkering av mobiltrafikk. (Bilde: Per Ervland)

Politiet skal jamme mobilnett

Telebransjen frykter nytt tvangsmiddel.

Mobilregulert sone. Smak på uttrykket.

Det er et kontroversielt tvangsmiddel hvor mobilkommunikasjon overvåkes eller blokkeres i et geografisk område, enten permanent eller midlertidig.

Tar over frekvenser

Norske myndigheter har i mange år jobbet med lovforslag og forskrift, som vil gi politiet, kriminalomsorgen og Forsvaret hjemmel til å ta i bruk frekvensene til mobilselskapene, uten samtykke.

Det uttalte formålet er å stanse eller kontrollere innsattes mobilbruk, etablere mobilfrie soner i forbindelse med forsvarsøvelser, samt å gi politiet utvidede muligheter for å drive avlytting eller såkalt kommunikasjonskontroll.

Mobilregulerte soner er en kontroversiell metode, sier underdirektør John-Eivind Velure i Post- og teletilsynet.
Mobilregulerte soner er en kontroversiell metode, sier underdirektør John-Eivind Velure i Post- og teletilsynet.

Forsøket

Slik lovhjemmel skal innføres straks den forsinkede revisjonen av ekomloven og forskrift trer i kraft. Men allerede før dette skjer skal et prøveprosjekt sjøsettes.

Post- og teletilsynet (PT) har fått i oppdrag av samferdselsdepartementet å gjennomføre en pilot, hvor ordningen prøves ut på kriminalomsorgen. I et brev digi.no nå kan presentere blir norske netteiere informert om prøveprosjektet (pdf).

- Det er snakk om et fåtall, ett eller to fengsler med høyt sikkerhetnivå, som skal være med. Det er ikke snakk om innholdsovervåkning. Dette er for å hindre kommunikasjon. Du kan selv tenke deg hva det er aktuelt å forhindre, sier PTs underdirektør John-Eivind Velure til digi.no.

Det er uklart hvor i landet forsøket skal gjennomføres, men målet er å være i gang innen året.

Bransjen er bekymret, noe som fremgikk av høringsrunden allerede i 2007, samt nok en runde i 2010. Telenor, Netcom og Tele2 har i fellesskap etterlyst en konsekvensanalyse av hva manipuleringen av mobildekningen deres kan medføre.

IKT-Norge frykter at liv og helse kan settes i fare som følge av forstyrrelsene, og nevner blant annet faren for at nødnett, volds- og husalarmer kan rammes.

- Det å ha et sånt prosjekt, hvor man ikke vet om det vil berøre eller stenge andres mobilnett er ikke bra, sier IKT-Norge-direktør Torgeir Waterhouse til digi.no.

Det er ikke mulig å garantere seg helt mot utilsiktede avbrudd.

Bekymret: IKT-Norges direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse.
Bekymret: IKT-Norges direktør for internett og nye medier Torgeir Waterhouse. Bilde: Per Ervland

- All radiokommunikasjon er slik at du ikke kan garantere 100 prosent interferensfri drift. Vi vil gjøre dette på en måte som forårsaker minst mulig trøbbel for de som bruker mobilkommunikasjon utenfor fengslene der dette skal gjelde, bedyrer PTs underdirektør Velure.

Jammingen av mobilsignaler i prøveprosjektet skal være målrettet mot innsiden av fengselsmurene, får digi.no oppgitt. Ett av tiltakene for ikke å påvirke områder utenfor er ifølge Velure å benytte lavest mulig effekt på utstyret.

- Målet er at ingen andre skal bli skadelidende, selv om vi ikke kan garantere det. Forstyrrelser oppstår daglig selv med helt lovlig frekvensbruk, sier han.

Underdirektøren har imidlertid forståelse for innvendingene fra teletilbyderne. Han mener det er lett å forstå at aktørene som har investert i dyr infrastruktur er redde for å bli forstyrret, men understreket at dette skal skje i et så begrenset omfang som mulig.

- Det er klart dette er kontroversielt, men etter det jeg er kjent med er [metoden] i bruk i mange andre land, sier Velure.

Paradokset

IKT-Norge mener det er et paradoks at myndighetene på den ene siden har vært klare på at mobilnett er samfunnskritisk infrastruktur, men samtidig «eksperimenterer med å stenge tilgangen».

- Jeg skjønner at man kan ha behov for kontroll over mobilbruk i fengslene, men da må man heller sørge for at mobiltelefoner ikke smugles inn, sier Torgeir Waterhouse.

Utvidelsen

Waterhouse, en innbitt motstander av datalagringsdirektivet (DLD), frykter at de mobilregulerte sonene i praksis vil fungere som en utvidelse av overvåkningen.

- Ja, politiet vil i realiteten kunne overta all kommunikasjon med mobiltelefonene som er nærmest en mobil basestasjon, med alt det innebærer av kontroll over datastrømmen. Sammenlignet med DLD er det et helt annet inngrep, sier han.

Ifølge tidsplanen skal justisdepartementet møte aktuelle leverandører like etter påske. Hva slags utstyr som velges til utprøvingen er foreløpig ikke klart.

- Tidsplanen og hvordan mobilkommunikasjonen skal forhindres vil PT komme tilbake til, etter at de har avholdt møter med relevante utstyrsleverandørerer og med tilbydere av offentlig mobilkommunikasjon, sier PTs underdirektør John-Eivind Velure til digi.no.

Til toppen