Politiet utleverte telefonsamtale til VG

Indignert over alle de bunadskledde fotgjengerne på "rixvägen" ringte svensken i Halden nødnummeret 112 for å få stoppet uvesenet. Datoen var 17. mai. Politiet formidlet både referatet fra samtalen og selve samtalen som lydfil til VG.

Svensken "Nils Petterson" som befant seg 17. mai-trafikkkaos i Halden, skal ha ringt nødnummeret 112 og satt til Halden Politikammer. Han var indignert og sint fordi det var så mange folk i norsk nasjonaldrakt som gikk midt i veien.

VG fikk snusen i saken, og avisen ringte Halden Politikammer, som formidlet lydopptak av svenskens samtale med nødtelefonen.

VG har derfor tirsdag et stort oppslag om svenskens nødoppringning og på avisens hjemmesider kan man høre lydopptak fra den originale oppringningen til 112.

Navnet til svensken ble anonymisert til et vanlig navn før VG fikk saken, men dette har ikke VG opplyst om i sin sak.

- Er det normalt at man gir ut lydfiler fra 112-oppringninger til pressen?

- Det er nok ikke det normale, men det er ikke forbud mot det, sier vaktsjef Kay Bjørgengen ved Halden Politikammer til digi.no.

- Tror dere på oppringningen, eller er det tull?

- Vi har vært utsatt for tulleoppringninger før, men vi vet ikke i dette tilfellet, sier Bjørgengen.

Bjørgengen henviste videre til stasjonssjef Gunnar Eng om den prinsipielle siden av saken.

- Vi ga ut opplysningene fordi vi så på det som et morsom insident, sier Eng, og henviste videre til konstituert politimesterDag Borge Svendsen.

- Jeg vet ikke bakgrunnen for at disse opplysningene har blitt formidlet til avisen. Men navnet som er formidlet ble fingert før de ga det til VG. De satte et ikke-eksisterende navn i stedet for det rette, sier Svendsen.

Han understreker at saken skal følges opp internt.

- Min umiddelbare reaksjon er at dette ikke skal forekomme, så saken vil bli fulgt opp internt. Den aktuelle tjenestemannen må gi en begrunnelse for hvorfor dette er gjort. Min mening er at den type ting ikke skal sendes ut, eller offentliggjøres. Man kan si at kan si at man har fått inn en samtale, men ikke referere denne, sier Svendsen til digi.no..

- Kan det bli snakk om reaksjoner overfor den aktuelle tjenestemannen?

- Det er det altfor tidlig å si noe om, sier Svendsen.

Men akkurat hvordan lovene og reglene er i slike saker, er det ikke bare enkelt å avklare.

- Det er jo offentlighetsloven som begrenser hva som ikke kan offentliggjøres, og slike vurderinger blir gjort i hvert enkelt tilfelle. Hovedregelen er at alt er offentlig, sier Roar Hanssen, som er informasjonskonsulent i Justis- og politidepartementet.

.

- Jeg er ikke kjent med at lydfiler på denne måten har blitt levert ut, annet enn at jeg har hørt lydfiler fra bankran, sier Hanssen.

Samme oppfatning har statsadvokat Tor-Geir Myhrer hos Riksadvokatembetet.

- Hvilke regler som gjelder er avhengig av innholdet. Er denne meldingen i tilknytning til en straffesak, gjelder helt egne regler. Det er litt avhengig av om hvorvidt man ville karakteriserer den informasjonen som kommer fram som personlig. Hvis det ikke kommer fram informasjon man kan karakterisere som taushetsbelagt, må det vurderes i forhold til innholdet av samtalene som har forekommet. I og med at dette ikke er en straffesak, gjelder et direktiv som gir videre grad av skjønn, sier Myhrer til digi.no.

Personverninteressene som blant annet Datatilsynet er satt til å forsvare, er muligens ikke godt nok ivaretatt i denne saken, mener Datatilsynet.

- Jeg vil tro at informasjon som politiet får i egenskap av å være politi er taushetsbelagt. For meg høres det veldig spesielt ut at denne informasjonen er gitt ut, jeg trodde det var taushetsbelagt informasjon. Noe annet ville forbause meg, sier rådgiver Britt Jøsok.

Til toppen