Stadig mer informasjon om enkeltpersoner og organisasjoners aktivitet finnes lagret elektronisk. For politiet kan slik informasjon være nyttig for å oppklare forbrytelser. Samtidig ønsker mange å fjerne eller hindre innsyn i slik informasjon, både for å beskytte privatlivets fred, og for å ta vare på bedriftshemmeligheter. Det er en kontinuerlig konflikt mellom personvernhensyn og hensynet til politiets arbeid, skriver rettighetsorganisasjonen EFN på sine nettsider.
Brev og telefonsamtaler er beskyttet av retten til privat kommunikansjon. Politiet har ikke rett til å åpne brev eller avlytte telefonsamtaler, inklusive å få informasjon om hvem du ringer til, uten særlig rettslig kjennelse.
Videre skriver EFN at noen talspersoner for politiet nå ønsker rett til å lese epost, eventuelt informasjon om hvem som sender epost til hverandre, uten slik rettslig kjennelse. I sammenheng med dette har det kommet krav om at epost skal lagres i et år eller mer, slik at politiet skal kunne sjekke epost i ettertid, dersom de finner at en person blir interessant i en sak.
Mange arbeidsgivere anser også at de har en selvsagt rett til å lese privat epost som ansatte sender og mottar på jobben.
Et beslektet emne er politiets rett til å kontrollere mobilsamtaler, inklusive hvem som ringer til hverandre, uten særlig kjennelse. Dette spørsmålet og spørsmål om overvåkning av epost kommer i fremtiden til å henge nærmere sammen, etterhvert som vi mottar både epost og samtaler på bærbare telefoner som samtidig er "lomme-PC-er".
EFN har stilt de politiske partiene en del spørsmål før valget, og flere og flere partier har nå bidratt med sine svar.
Spørsmålene partiene har fått i forbindelse med utlevering av personinformasjon er som følger:
- Bør de samme rettsregler gjelde for politiets rett til å lese epost, eventuelt kontrollere hvem de sendes til/fra, som de som nå gjelder for politiets kontroll av vanlige brev og telefon?
Alle partiene svarer et enstemmig ja på dette, men Arbeiderpartiet understreker at det må tas en del juridiske avgjørelser før de kan avgi et endelig svar på dette spørsmålet.
- Bør leverandører av epost pålegges å lagre logger over hvem post er sent fra/til, evt. hele e-brev, etter sendedato?
Her er svarene delte. Høyre og SV mener ja, men under visse forutsetninger. RV, Venstre og Miljøpartiet de grønne mener nei, og de resterende partiene er usikre. FrP mener en eventuell påleggelse av lagring av logger bør samordnes med regler for telefoni og SMS-meldinger.
Høyre mener det må settes klare grenser for hvor lenge loggene skal kunne lagres, og at fristene ikke må ikke må bli så korte at det umuliggjør Økokrims arbeid mot blant annet barneporno.
SV understreker at problemet for politiet er at hvem som helst kan benytte en utenlandsk mailtjeneste for å sende og motta mail, slik at denne loggplikten uansett ikke vil være være noen fullkommen hjelp i etterforskning.
- Bør arbeidsgiver ha rett til uten videre å kontrollere ansattes epost?
Her svarer partiene et samstemt nei, unntatt FrP, som ikke har tatt stilling til dette pikante spørsmålet ennå. Høyre mener i tillegg det er grunnleggende at den enkelte skal ha informasjon om hvem som eventuelt har tilgang til e-mailen.
- Bør de samme regler gjelde for kontroll med kommunikasjon med mobiltelefon som for kommunikasjon med vanlig telefon og brev?
Også her er det bred politisk enighet. Alle partiene (unntatt Arbeiderpartiet og KrF, som ikke har gitt noe tydelig svar) mener de samme reglene bør gjelde. Ap mener mulighetene for kryptering av e-post og mobiltrafikk gjør at overvåkning som innebærer retten til å faktisk lese innholdet av en mail eller avlytte en mobiltelefon fort kan mistenkeliggjøre uskyldige som av forskjellige årsaker ønsker å holde informasjon konfidensielt. - Når dette i praksis vil gi politiet svært begrenset mengde ekstra informasjon ser vi på avlytting som mer et problem enn en fordel, skriver partiet.
KrF svarer generelt på alle spørsmålene at de vil ha en aktiv ivaretagelse av sosiale og samfunnsmessige hensyn som sikkerhet, personvern og forbrukervern.
