Politisk knefall for brukervennlighet

Kommunevalg over nett viser at Norge aper etter Microsoft på sitt verste.

I ti forsøkskommuner er det gjennomført adgang til å avgi forhåndsstemme over Internett i kommune- og fylkestingsvalget. Forsøkskommunene har til sammen 168 000 velgere. Onsdag meldte Kommunal- og regionaldepartementet at det var avgitt 12 000 forhåndsstemmer, hvorav 9 000 over nettet.

Målet med forsøksordningen er å øke valgdeltakelsen.

Antall forhåndsstemmer i forsøkskommunene er omtrent som sist, med under to uker igjen til valget.

Etter 22. juli og den påfølgende nasjonale konsensus om betydningen av å avgi stemme, er det ventet større valgdeltakelse uansett.

Det er selvfølgelig for tidlig å gjøre seg opp en endelig mening om hvordan adgangen til å avgi stemme over nett, i stedet for å møte opp fysisk i et angitt lokale, påvirker valgdeltakelsen.

Men det er verdt å merke seg at det eneste argumentet for å innføre ordningen, er at det er så mye mer lettvint å bruke nettet enn å møte opp i egen person.

Prinsipielle vurderinger rundt valg i demokratiske land er tonet ned, selv etter 22. juli.

Et sentralt prinsipp for alle valgordninger i alle demokratiske land har alltid vært at ingen skal kunne kontrollere hva den enkelte velge har stemt på. Stemmegivningen skal foregå anonymt.

I den norske prøveordningen for elektroniske valg, er dette prinsippet satt til side. Det finnes ingen garantier for at stemmen avgis anonymt.

Tilhengerne av prøveordningen forklarer at det spiller ingen rolle: Hvis du angrer på hva du har stemt, kan du stemme om igjen, helt til selve valgdagen.

Dette er et tradisjonelt argument: «Er det så farlig da?» Vi ser det i skolen. Klassen sendes til kristen gudstjeneste. Foreldre fra andre trossamfunn har innvendinger. «Ingen tar vel skade av en gudstjeneste?» Vi ser det i fordelingspolitikken. Ledere får uforholdsmessige påslag på inntekten. «Det viktige er vel at alle får det bedre?»

Det er også et knefall for et avleggs IT-prinsipp: Brukervennlighet framfor alt. Det som teller, er at noe er lettvint. Det er til og med best når det er lettvint. Da er alle gjort til lags. Er det så farlig å gjøre det lettvint?

I mange år sto brukervennlighet øverst på prioriteringslisten til utviklerne i Microsoft. Trygghet, sikkerhet og pålitelighet ble satt til side. Hackere av alle slag boltret seg i den ene sårbarheten etter den andre. Det har tatt Microsoft mange år å lære seg, ikke bare å prioritere sikkerhet opp, men også å kombinere brukervennlighet med sikkerhet. I dag er sikkerhetsverstingen Adobe.

En sentral lærdom er at det å bruke IT til å øke risikoen for noe, er en dårlig ide.

Den norske prøveordningen for elektroniske valg bruker IT til å øke risikoen for at velgere utsettes for press til å stemme i strid med sin egen overbevisning, fordi den fjerner de fysiske rammene som vorder for at stemmer avgis anonymt.

Den øker risikoen for at valgresultater ikke blir representative.

Den øker risikoen for berettiget mistanke om at ikke alle valgte representanter virkelig har et mandat fra sine velgere.

Den er, med andre ord, en dårlig ide.

– Fremmede makter angriper oss daglig

Hør professor Olav Lysne og direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet diskutere personvern, rikets sikkerhet og det digitale grenseforsvaret i vår nye podkast «Dobbeltklikk».

Til toppen