Pølsevev om verdensvev

Ikke rart at mange folk blir forvirret om Internetts betydning når selv Aftenposten - på orkesterplass - utbasunerer at "Internett ikke er spesielt viktig " og at "om nettet brøt sammen skulle de fleste av oss leve videre som før"

OK, la oss nå se: "Selv om mobil- og telefonsystemet brøt sammen så ville de fleste av oss leve videre som før".

Tror ikke det. Det er faktisk å villede Aftenpostens lesere å være i nærheten av å påstå noe som dette:

"Den åpenbare sannhet om Internett, som man sjelden snakker om er at det ikke er spesielt viktig. Visst har det hatt en fantastisk vekst, vi sender skjermbrev, og vi handler i nettbutikker. Vi bruker det i skolearbeidet. Vi har tilgang til enormt mye informasjon. Men om nettet brøt sammen skulle de fleste av oss leve videre som før"

Folk med et minimum av kunnskap om Internett og økonomi, vil nok garantert more seg (eventuelt gråte) over at Aftenposten velger å vie orkesterplass i avisen til et såpass kunnskapsløst og historieløst utsagn.

OK, det er en gjesteskribent (Robert Samuelson i Washington Post) som hevder dette, men likevel må Aftenposten passe seg for ikke å virke for reaksjonær i sin konservative stil.

I dag velger snart én milliard av jordas befolkning - tre ganger mer enn Samuelsons egen befolkning - å kommunisere og utveksle data både i jobb og privat via e-post. E-post har gjort det enklere og raskere å kommunisere på tvers av land og tidssoner - til en langt rimeligere penge. Hvor mange unødige milliarder i ekstra omkostninger ville det blitt om den konstant esende befolkningen på jordkloden skulle gått tilbake til å bruke telefon og papir-brev?

Hvis en forretningsmann skal holde kontakten med folk på forskjellige kontinenter må han benytte seg av sneglebrev eller faks. Det er faktisk garantert umulig i dagens globale turboøkonomi, med ulike tidssoner og beslutninger som må tas på ekstremt kort tid.

Men én side av saken er brukerne av de digitale verktøyene, en annen er aktørene som også Aftenposten, Samuelson og andre har en stygg tendens til kraftig å undervurdere og minimalisere betydningen av.

Noen eksempler:

  • eBay.com og Amazon.com er e-handelstjenester som har millioner av kunder, skapt titusenvis av arbeidsplasser og kuttet priser for forbrukere over hele verden. Internett-ikonet Yahoo! guider og veileder millioner av brukere daglig i informasjonsjungelen og greier sannsynligvis en omsetning på én milliard dollar allerede i år...

  • "Historikere vil med tiden utvilsomt more seg over den falne Internett-guruen Steve Case og hans mest overdrevne profetier. Han mente at Internett var kilden til nesten all makt". Det skriver også amerikaneren Samuelson om sin landsmann Steve Case.

    AOL-grunnleggeren skal ha "mislyktes som forretningsmann"

    Hva med å sjekke noen enkle fakta før dommen faller: Case har med to tomme hender (i begynnelsen var firmaet hans så fattig at han måtte selv hugge ved for å holde varmen i lokalet!) bygget opp en tjeneste med 35 millioner fornøyde betalende Internett-abonnenter over hele verden. Han har ikke bare skaffet seg og mange av sine ansatte en velfortjent formue, firmaet hans har betalt en formue i skatter og moms til USAs befolkning og skapt tusenvis av arbeidsplasser til folk over hele verden.

    Til tross for at Case sitt firma har møtt en kraftig motbakke de siste to årene, delvis grunnet overinvesteringer og delvis grunnet siste års generelle utflating i verdensøkonomien, tror jeg de fleste med en viss forståelse av Internett og økonomi vil anerkjenne at AOL.com er uten tvil en av århundrets mest suksessrike bedrifter.

    Faktisk har AOL vært såpass vellykket at verdens største medieselskap tok sjansen på å fusjonere dem inn. Nå har ikke spådommen om full konvergens slått til - AOLTime Warner tok nylig et historisk regnskapsmessig nedskrivning av goodwill-verdier på om lag 100milliarder dollar for 2002.

    Jeg vedder herved et årsabonnement på AOL mot et årsabonnement i Aftenposten (prisen er omlag den samme - for kun AOL medlemskap uten aksess) med AOL-refser Samuelson og redaksjonen i Aftenposten på følgende: Til tross for forrige års motgang og Steve Case nylige beslutning om å trekke seg som styreformann, vil AOL levere nytteverdi, overskudd og verdiskapning for dagens aksjonærer, ansatte og over 35 millioner betalende abonnenter i årene som kommer.

    I kontrast til Samuelsons påstand om at Case vil bli latterliggjort av historikere, vil jeg faktisk gå så langt som å hevde at i fremtidens lærebøker om økonomi vil Steve Case og AOLs innsats for å skape glede for Internett-brukere, ansatte og de fleste AOL-aksjonærer, sidestilles med Henry Fords suksess i å gjøre bilen til allemannseie.

    Fremtidens historiebøker vil også trolig anerkjenne Internett som en av det tyvende århundrets desidert største oppfinnelser - på linje med penicillin, bilen, passasjerflyet og (mobil)telefonen.

Til toppen