Posten: Online-strategi til 900 millioner kroner

Posten seiler opp som den store utfordreren til Schibsted og Telenor om herredømmet på det norske internettmarkedet. Styret i Posten vurderer å investere inntil 900 millioner kroner i sin nye online-strategi.

Postens styre vil i løpet av august fatte et vedtak om hvor tung Postens online-satsing blir, men at det er snakk om flere hundre millioner er sjef for forretningsutvikling i Statens Datasentral, Vidar Sandvik, 99 prosent sikker på:

- Vi snakker nok om investeringer i størrelsesorden 700-900 millioner kroner, bekrefter Sandvik overfor digi.no.

Statens Datasentral (SDS), som i 1995 ble et heleid datterselskap av Posten Norge, blir spydspissen i Postens aggressive online-satsing. Det er allerede vedtatt å satse betydelige midler i hele SDS, men ett hovedområde får nå vesentlig større oppmerksomhet enn de andre.

- Vi oppretter nå en egen enhet i SDS som får navnet Elektroniske tjenester. I denne enheten vil vi samle og koordinere dagens virksomheter innen dette området, slik som vår e-post-satsing E-net, EDI, Internett og FMS (formidlingssentral), sier Sandvik til digi.no. Formidlingssentralen er SDSs tilbud til eksempelvis forretningspartnere og organisasjoner som ønsker å samhandle og kommunisere elektronisk. FMS vil fungere som bindeledd mellom bedrifter og organisasjoner som ønsker å utnytte EDI til hurtig og effektiv utveksling av elektroniske handelsdokumenter og forretningstransaksjoner.

- SDS er enkelt sagt Postens verktøy for å møte postverkets utfordringer i en ny virkelighet, der mye av dagens brev- og pakkepost overtas av nye elektroniske medier, sier Sandvik, som har enorme forventninger til SDSs kommende online-satsing:

- Våre enheter på dette området omsetter i dag for omlag 150 millioner kroner, men målet er å passere 700 millioner i omsetning allerede i år 2000, sier han.

- Dit er det bare tre år til, Sandvik...

- Jada, vi er klar over det - men dét er uansett målet vi har satt oss. Vi skal vokse gjennom oppkjøp og ikke minst legger vi en pen organisk vekst til grunn for regnestykket. Hovedfokus i SDS heretter blir på elektronisk handel og elektroniske informasjonstjenester, slår Sandvik fast.

Nå ser han seg om etter potensielle oppkjøpskandidater som passer inn i Postens nye strategi. Sandvik ønsker av forståelige grunner ikke å nevne noen navn, men innrømmer at fem-seks selskaper allerede er blitt gransket med tanke på eventuelle oppkjøp. SDS vurderer med interesse selskaper som driver med alt fra innholdstjenester og butikk på nett, til systemintegratorer, spesialister på web-design og avanserte logistikktjenester.

Posten har de siste årene lagt ned flere hundre postkontorer landet over, og landpostbud finnes nesten ikke lenger. Spørsmålet er om ikke konsekvensen av Postens friske online-satsing, der utkjøring av varer bestilt over nettet vil bli en naturlig forlengelse av postverkets utvidete nettilbud, blir at det gamle landpostbudet igjen kommer til heder og verdighet. Med mulighet til å bestille mat og andre varer på nettet, blir nærhet til kunden viktigere enn noen sinne - først og fremst for å holde leveringskostnadene nede på et rimelig nivå.

- Kan du forstå at folk ser det paradoksale i Postens mangeårige iver etter å legge ned postkontorer, Sandvik?

- Det er et svært interessant spørsmål og jeg skjønner at det stilles. Pressen og etermedier har vært flinke til å slå opp stort at Posten har lagt ned mange postkontorer. Det som knapt er blitt nevnt er at Posten bare i løpet av fjoråret faktisk etablerte 200 nye kontorer til totalt 1200, samtidig som det er investert betydelige midler i nytt datautstyr og effektiviseringsskapende Internett-løsninger.

- Når det er sagt, er det åpenbart at økt netthandel også vil føre til større aktivitet på postale tjenester, og det kan unektelig virke som at en konsekvens av dette vil være at vi i økende grad går tilbake til løsninger à la det gamle landpostbudet. I tillegg vil nok Posten søke til partnerskap også på denne siden, det være seg med lokale kjøpmenn, budbilselskaper og andre transportvirksomheter, sier Sandvik.

En viktig årsak til at man med en stor grad av sikkerhet kan spå et sterkt voksende behov for landpostbudtjenester, er at Posten selv - gjennom Statens Datasentrals arbeid for sikrere betalingsformer på Internett - legger opp til en løsning de kaller "secure delivery". Dette systemet betyr at selve overføringen av pengene en kunde skal betale for en vare, ikke skjer før kunden har mottatt pakken.

- Heller ikke i dag har du noen garanti for at den varen du bestilte på postordre er den du får i posten, ei heller har du noen garanti for at varen er hel eller fungerer når den kommer fram til mottaker. Med "secure delivery" legger vi opp til et system der kunden får pakken brakt til døra, og der du får mulighet til å kontrollere varen før du eventuelt beslutter å ta i mot eller returnere den. Om kunden vil ha pakken kan betaling skje med alle typer bank- eller kredittkort via postbudets mobile betalingsterminal. Jeg tør ikke si noe sikkert om når denne løsningen er ferdig utviklet, men går alt som vi håper og tror implementerer vi kortbetalingsløsninger i løpet av fjerde kvartal, avslutter Sandvik.

Til toppen