PR-kåte bedriftsledere må holde tunga rett i munnen

Artikkelen "Dårlige nettsider gir dårlig PR" har engasjert leserne. - Hvordan kan det ha seg at selv store aktører med millioner på markedsbudsjettet og solide underleverandører ikke klarer å utnytte websidene sine maksimalt, spør Torgrim Odland, markedssjef i never.no.

De fleste bedriftsledere gjør hva som helst for å få redaksjonell omtale og burde bruke egne nettsider som sentralt virkemiddel. Så hvorfor gjør de ikke det? Problemet handler mer om organisatoriske bremseklosser enn om webdesign og sceneskrekk.

I to artikler i digitoday har webguru Jakob Nielsen og informasjonsrådgiver Harald Nyquist diskutert hvor svake bedrifter er til å bruke Internett som kanal for god kommunikasjon med journalister og redaktører. Nielsen mener man må lete for lenge etter faktaopplysninger, mens Nyquist mener bedriftslederne har sceneskrekk og ikke tør å komme med dagsaktuelle kommentarer. Sannsynligvis ligger problemet mye dypere. For i utgangspunktet skulle det jo ikke være så vanskelig å lage en webside som tilfredsstiller kravene til både god design og spennende nyhetssnutter. De fleste har jo forståelse for hvordan god kommunikasjon skal foregå, i teorien. Det er nemlig på det praktiske plan at alt svikter.


Selv en stor aktør som Stabburet kan ikke skilte med mer enn en årsrapport for 1999 på sine pressesider, samt kontaktdata til informasjonssjefen.

Så hvordan kan det ha seg at selv store aktører med millioner på markedsbudsjettet og solide underleverandører ikke klarer å utnytte websidene sine maksimalt? Erfaringen viser at praktisk webutvikling er uhyre kompleks. Nettsidene skal som regel tilfredsstille de fleste virksomhetsområdene innen en bedrift, være salgskanal, informasjonskanal og fungere som plattform for internkommunikasjon.I tillegg skal nettsidene underbygge selskapets merkevare.

Lettere sagt enn gjort, med andre ord.

Dermed får man et konglomerat av målsettinger hvor noen eller alle brukergrupper drukner. Mens vi er inne på kjøtt: Ta en titt på nettsidene til Gilde. Her har man faktisk satt forbrukerinformasjon - og bare det - i sentrum, og jeg kan lese hyggelige ting om strimlet edelgris.

Men hvis jeg er interessert i noe annet vedrørende Gilde så burde jeg gå et annet sted. Gilde er altså tro mot sin ene målsetting på Internett: Mer kjøtt til folket. Resultatet er drepende kjedelige og unyttige nettsider, selvsagt.

Hva er det som skjer etter man har hatt sitt første møte og diskutert de nye, flotte websidene bedriften skal satse på? Visjonene er klare, målsettingen åpenbar og oppgavene er fordelt. Man går hver til sitt og setter i gang - alt er fryd og gammen.

Så kommer problemene.

Designerne melder at man kun kan ha en viss mengde stoff på visse sider. Produktavdelingen vil helst at bestselgeren skal ligge på forsiden. Markedsavdelingen vil fronte den nye reklamekampanjen og informasjonssjefen vil ha den siste pressemeldingen samt en uttalelse fra administrerende direktør i høyre kolonne. Krigen er i gang og resultatet blir heseblesende og ute av fokus. Brukerne fortviler.

Svaret er selvsagt prosjektstyring og atter prosjektstyring. Det har de tydeligvis skjønt i Hydro, som har websider tilpasset både journalister, ingeniører og jobbsøkere. På Quartfestivalens hjemmesider er festivalsjef Toffen Gunnufsen aktivt med i debattforumet, mens Manpower satser på nyheter som selve navet i sin websatsning. Det er altså ikke bare sorgen der ute.

Med steinhard prosjekstyring og engasjert ledelse er det mulig å gjennomføre et vellykket webprosjekt. Enkel navigasjon og motarbeidelse av sceneskrekk
er sentrale elementer, men først og fremst handler det om å holde tunga rett i munnen.

Også BEKK har engasjert seg i debatten: Hvordan lykkes med et nettsted
Til toppen