JUSS OG SAMFUNN

Pressen avviser datalagring

- Truer ytringsfriheten, mener både redaktører og journalister.

9. feb. 2011 - 12:51

Norske presseorganisasjoner er enstemmige i sin motstand mot datalagringsdirektivet. Så vel journalister som redaktører mener at det truer ytringsfriheten.

Under andre dags høring om direktivet i transport- og kommunikasjonskomiteen var turen onsdag kommet til de presse- og teknologifaglige sidene av en eventuell implementering i norsk lovverk.

Generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening sa at motstanden ikke først og fremst skyldes pressens arbeidsvilkår, men at den enkelte borgers rett til å uttrykke seg anonymt, blir sterkt svekket ved at all kontakt med mediene skal lagres.

- Anonyme ytringer kaller ytringsfrihetens sikkerhetsventil. Det kan dreie seg om tilfeller som kan utløse sanksjoner og represalier, og der anonymitet er en ufravikelig forutsetning. Vissheten om at all elektronisk kontakt blir lagret, vil få en såkalt nedkjølende effekt, der mange personer vil holde igjen, advarte Øy.

Han mente at faren for avsløring av kilder er uendelig mye større med full lagring av alle data i kanskje 12 måneder enn dagens situasjon, der politiet har mye mer begrenset tilgang.

Avslørt

Norsk Journalistlags leder Elin Floberghagen framholdt at den typen masselagring som direktivet krever, kan medvirke til at kilder blir avslørt.

- Det er ingen garanti i regjeringens proposisjon for at data ikke kommer på avveie. Direktivet er en trussel mot ytringsfriheten ved at det undergraver vernet for anonyme kilder. Det er også en trussel mot kritisk journalistikk, sa Floberghagen.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund anla en noe mer filosofisk tilnærming. Han viste til George Orwells overvåkningsmareritt i boken «1984» og spurte om det som er nyttig, alltid er riktig?

- Må alt registreres fordi en eller annen person, en eller annen gang, kan få nytte av det? Må ikke lagring være saksrelatert og målrettet? Er det mulig å overskue hvordan alle registre blir brukt? spurte Kokkvold.

Han viste til direktivets bakgrunn, det han kalte unntakstilstanden etter terroranslagene i New York, London og Madrid, og mente at det seks-sju år senere må være mulig å veie momentene på en annen måte.

Blir ikke slettet

Teknologibransjens interesseorganisasjon, IKT Norge, beskriver seg selv som prinsipiell motstander av direktivet. Bransjen frykter at det vil svekke folks tilllit til og bruk av teknologisk kommunikasjon.

- Vi fulgte godt med under høringen mandag og kan fortsatt ikke se at politiets påståtte gevinst i kampen mot kriminalitet er dokumentert. Dessuten vil vi tilbakevise den gjentatte påstanden fra politiet om at trafikkdata blir borte, dersom ikke direktivet blir innført. Det blir de ikke, sa IKT-direktør Hallstein Bjercke.

Han fikk støtte av Telenor-direktør Harald Krogh som understeket at det ikke foreligger planer om å stryke data. Telenor vil fortsatt trenge dem, selv om nye abonnementstyper stadig kommer. Også fastpristelefoner har en øvre bruksgrense, og for å sjekke den, trenges data.

Hvis direktivet blir vedtatt, ber både IKT Norge og Telenor innstendig om at regjering venter med implementering til EU har sin evaluering klar. De mener det vil bli endringer, og at det blir dobbelt dyrt først å gjøre tekniske investeringer for den foreliggende versjonen, for deretter å ta andre grep etter evalueringen. (©NTB)

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra