Presseorgan søkte konsesjon sju år for sent

Pressens Faglige Utvalg søkte i år Datatilsynet om konsesjon for sin database over PFU-avgjørelser. Basen ble opprettet i 1991, og Datatilsynet har ikke vært informert om at denne basen allerede eksisterer.

Fagmedarbeider Kjell Nyhuus ved Institutt for Journalistikk (IJ) arbeider med å legge til rette avgjørelsene fra Pressens Faglige Utvalg (PFU) for Internett. PFU behandler klager på pressen og offentliggjør en avgjørelse som i utgangspunktet skal publiseres i det mediet som er meldt til PFU.

Databasen ble opprettet i 1991, mens opplysningene ble lagt ut på web for rundt halvannet år siden.

Det er først denne våren at IJ har søkt Datatilsynet om konsesjon for databasen selv om den altså har eksistert i nesten syv år.

- Hvis det er riktig at de allerede har en offentlig, søkbar base som de har søkt konsesjon for, har de tatt hånd om saksgangen selv. Det høres rart ut at de skulle søke om en base som allerede finnes, sier informasjonssjef i Datatilsynet, Hege Njaa.

Njaa ble meget overrasket over opplysningen om at PFU-databasen allerede eksisterer.

- Hvorfor ventet dere så lenge med å søke konsesjon?

- Det er på grunn av sløvhet og at vi ikke har tenkt så langt. Vi burde ha gjort dette før, men jeg har ikke svar på hvorfor vi ikke har gjort det, sier Kjell Nyhuus til digi.no.

I dag ligger det mellom 700 og 800 PFU-avgjørelser på nettet som er søkbare på søkeord, aviser eller navn. Man kan få opp alle avgjørelser som omhandler for eksempel pressestøtte, Dagbladet eller Trygve Hegnar.

PFU har møter én gang i måneden, og avgjørelsene legges vanligvis ut to dager etter det, slik at de involverte får avgjørelsen før det legges ut på nettet.

- Men ikke alle navn legges ut. Vi anonymiserer i de tilfeller det er nødvendig av personvernhensyn. Det er urimelig at personopplysninger skal anonymiseres. I tilfeller hvor kjente personer som statsråder, statsministeren eller kongen for eksempel klager på pressen, mener Nyhuus.

Datatilsynet avslo søknaden, men ga konsesjon forutsatt at ingen personopplysninger ble lagret i basen. IJ anket avgjørelsen, som det foreløpig ikke har kommet tilbakemelding på. Men det skal i morgen være et møte mellom PFU og Datatilsynet, hvor avgjørelsen og anken skal diskuteres.

- Jeg er glad for at vi får slippe til. Vi føler at Datatilsynet ikke kjenner materialet godt nok, men vi har et visst håp om at når vi får forklart oss, at Datatilsynet velger å innvilge søknaden. Det er meget synd om vi må fjerne dette verdifulle materialet. Hvis ikke anken vinner frem, vil vi fjerne hele basen fra nettet. Det vil bli for stor jobb å fjerne personopplysningene i avgjørelsene som ligger der, sier Nyhuus.

Han synes det er fullstendig ulogisk om personopplysningene skal fjernes fra avgjørelsene.

- Folk sender klager til PFU nettopp fordi de vil at avgjørelsen skal offentliggjøres. PFU er personvern i praksis. Hele vitsen med PFU-avgjørelsene forsvinner med en fullstendig anonymisering av personer, sier Nyhuus.

- De søkte i hvert fall i år, og vi avslo med begrunnelse i personregisterlovens paragraf 11, sier Hege Njaa.

- Er det nødvendig å ha navnene i basen, er det personregisterloven legger vekt på. Ulempene for enkeltpersoner i forhold til å opprette et register skal vurderes, sier Njaa til digi.no.

Til toppen