Pressestøtten - en anakronisme

De siste 30 års papirstøtte til avisene bidrar ikke til mangfold. Støtten er snarere et hinder for det samme mangfoldet. For å bøte på situasjonen bør man gjøre om pressestøtten til en etableringsstøtte.

Norge kan skryte på seg en opplyst befolkning på stadig søken etter nyheter, kultur, og informasjon. Avisene har tradisjonelt dekket en vesentlig del av disse behovene og trass i radio, TV, og Internett, har papiravisene på en bemerkelsesverdig måte opprettholdt sin plass som tidtrøyte for folk flest. Selv om man kan stille spørsmål ved om dagens mobilfikserte barn og ungdom blir morgendagens konsumenter av to-tre daglige aviser, er det ingen tvil om at papiravisene står sterkt.

Tilhengere av pressestøtten gir den æren for avisenes sterke posisjon og disse tilhengerne er særdeles fokusert på pressestøttens historiske rolle. Det er for så vidt jeg også, men fra et litt annet ståsted. Jeg ser ikke noe stort poeng i å dvele ved pressestøttens historiske rolle, annet enn å konstatere at den bør bli historisk.

Pressestøtten er en anakronisme som ikke bidrar til mediemangfoldet. De store avishusene sluker opp, slår sammen, og legger ned aviser jevnt og trutt, noe de har gjort i mange år. Nummer-to-avisene i de forskjellige markedene kan snart telles på en hånd og en rekke riksdekkende meningsbærende aviser holdes kunstig i live ved hjelp av pressestøtten.

For å øke mangfoldet, må det per definisjon skapes noe nytt.

Selv de mest ihuga tilhengere av pressestøtten, tør ikke hevde at pressestøtten har bidratt til at nye aviser skapes. For å få pressestøtte må man være en del av "the establishment." Problemet er at veien dit kan være tung, lang, vond, og - ikke minst - kostbar, noe jeg selv har følt på kroppen i prosessen med å være med på å etablere og bygge en posisjon i markedet for nettavisen du nå leser.

Som i naturen, tror jeg at det ofte må død til for å skape liv. Det er selvfølgelig traumatisk når bedrifter går overende, ikke minst bedrifter som tilhører den fjerde statsmakt. Likevel gjelder ordtaket om den enes død, den andres brød. Når én aktør forsvinner, oppstår nye muligheter for andre. Som motvekt til den uunngåelige konsekvens at konserneide konkurrenter rykker inn og tar over markedet når en aktør forsvinner, kan etableringsstøtte gis til sultne avisgründere med en god plan. Selv med etableringsstøtte er det vanskelig å bygge opp en ny avis, men alternativet er at markedet til slutt helt og holdent kontrolleres av aviskonsernene.


Hva synes du? Send ris eller ros til Jens Kanden eller til digi-redaksjonen.

Jens Kanden, nå partner i rådgivningsselskapet HandsOn, var tidligere daglig leder i digitoday Norway AS, selskapet som utgir digi.no, red.anm.
Til toppen