- Denne svitsjen gir 12 ATM-porter à 155 Mbps og koster 65.000 NOK, sier Lauritzen. - I en utvidet versjon til 100.000 NOK får du en 622 Mbps port og FDDI.
Lauritzen mener dette er rimeligere per port enn 100 Mbps Ethernet. Han understreker at dette er typisk for kommende ATM-produkter fra Fore, som han betegner som fjerde generasjon ATM.
- Jeg må legge til at det gunstige prisnivået i forhold til Fast Ethernet også gjelder for Cisco-produkter. ATM er generelt i ferd med å komme på et nivå der Fast Ethernet utkonkurreres ikke bare på ytelse og bredde i mulige tjenester, men også i pris.
ATM-adaptere på pc-siden er fortsatt noe dyrere enn adaptere for Fast Ethernet: ca 2500 NOK mot 800 til 1200 NOK.
Lauritzen mener at ny programvare i fjerdegenerasjonsproduktene imøtekommer mye av den kritikken som har vært reist mot ATMs kompleksitet. Nye svitsjer skal kunne konfigurere seg selv etterhvert som noder koples til, og de følger de sedvanlige standardene for nettadministrasjon.
- Overgang til ATM bidrar heller til å sentralisere, og dermed forenkle administrasjonen, sier han.
Lauritzens andre sentrale budskap er at overgang til ATM ikke innebærer å gjøre om på hele det installerte nettverket, men om en oppgradering av de delene av nettet der man har behov for større båndbredde på grunn av nye applikasjoner.
- I halvparten av alle våre lokalnett-ATM-installasjoner i Norden, begrenses ATM i første fase til selve stammen. Vi legger inn en ATM-svitsj som koples til servere og til et antall Ethernett-svitsjer som betjener brukere direkte eller går til huber med delte segmenter. Brukerne kan beholde sine 10 Mbps Ethernet-adaptere eller oppgradere til 100 Mbps hvis kablingen tillater det.
Ethernet-svitsjen det er snakk om, heter ES3810 og står for 25 prosent av Fores omsetning i Norden.
- Fast Ethernet og 155 Mbps ATM krever begge kategori 5 uskjermet tvunnet parkabel, forteller lokalnettsupport-spesialisten Kent Støvne hos Fores norske representant UMI. - Er man nødt til å leve med kategori 3 kabling, gir 25 Mbps ATM en mulighet til ytelsesbedring som Ethernet ikke tilbyr.
Ellers opplyser Lauritzen at 25 Mbps ikke er så populært, og at tendensen heller er å la mindre krevende brukere leve videre på delt Ethernet, mens kraftbrukerne får 155 Mbps direkte. Kablingen i Oracles nye bygg på Lysaker skal være lagt opp med tanke på et ATM-nett der hver bruker gis 155 Mbps.
Når skal man så tenke på å oppgradere til ATM? Lauritzen gir tre enkle regler:
- Når du må oppgradere stamnettet
- Når du ønsker nye applikasjoner som krever mye båndbredde
- Når du skal flytte virksomheten din til et nytt bygg.
Lauritzen ser flere grunnleggende fordeler ved ATM:
- Lokalnett, bynett og spredte nett med felles teknologi og administrasjon
- ATM er skalerbart. Båndbredden er foreløpig 25, 155 og 622 Mbps. I slutten av året kommer produkter for 2,5 Gbps. ATM Forum har definert standarder for 5 Gbps og 10 Gbps, og produktutviklingen er i gang.
- Felles nettverk for data, stemme og video
- Stemme og video garanteres båndbredde og kontinuerlig overføring (en egenskap kjent som "quality of service")
- Gode oppgraderingsmuligheter fra vanlige lokalnett
- Ved å kople en "Cell MUX" (altså multiplekser) til sentralbordene, kan du kjøre mye av bedriftens interne telefoni over på ATM-nettet. Det gjør det mulig å sjalte ut dagens løsninger og spare utgifter til offentlige televerk. Den samme enheten kan også brukes til video-overføring.
Lauritzen mener at ATM må bli bæreren for mange sentrale anvendelser av moderne IT- og kommunikasjonsteknologi, som fjernundervisning, telemedisin, visualisering, videokonferanser osv. Sykehus, bank og finans er typiske avtakere, i tillegg til forsvaret og olje- og gassindustrien. Han slår fast at såkalt "gigabyte-Ethernet" må betraktes som et komplement til ATM, for eksempel for å knytte sammen servere over korte avstander.
- På den ene siden har gigabyte-Ethernet svært lite å gjøre med vanlig Ethernet. På den andre kan det ikke brukes over større avstander, og det kan heller ikke tilby "quality of service".
