Problematisk TV-taktikk i kampen mot piratkort

Selv om TV-selskapene har en soleklar rett til å kjempe mot bruk av piratkort, er ikke overkjøring av forhandlerne like lett å få sympati med.

TV-distributørene Canal Digital og Viasat bruker store ressurser i Norge på å forhindre det lederen for STOP Nordic, David Würgler, mener er et begrenset problem her i landet - omsetning og bruk av piratkort, slik at paraboleiere kan se selskapenes sendinger uten å betale abonnementsavgift.

Selvfølgelig er det mulig at antall pirater er økende og at selskapene derfor mener at de stadig taper mer penger på dette. Hvis så er tilfellet, må selskapene selvfølgelig gjøre hva de kan for å forhindre en økning og gjerne også finne fram til de som allerede har og benytter piratkort.

Ser man så på saken med nettbutikken Smartkort.no, som digi.no skrev om i forrige uke, fikk selskapet av domstolen forbud mot å omsette tomme smartkort og programmeringsutstyr til dette. Årsaken til dommen ser ut til å være at det på nettstedet ble oppgitt at selv om bruk av kortene i forbindelse med piratvirksomhet er ulovlig, så ville selskapet kunne sende slikt utstyr til kunder på en diskret måte.

Les om saken her:

Dette gjør denne saken litt spesiell, siden innehaveren her ikke hadde problemer med å hjelpe kunder han måtte ha en anelse om at ville bruke utstyret på en ulovlig måte. Eventuelt hadde han en reell frykt for at kunderegisteret hans før eller senere ville bli undersøkt av noen med hensikt å finne fram til TV-pirater.

Likevel, så lenge både blanke og ferdigprogrammerte smartkort må regnes som en lovlig vare som kan omsettes fritt, må de kunne sammenlignes med andre varer som kan omsettes på samme måte - men som samtidig kan brukes på en ulovlig måte. Saken er den at det faktisk er vanskelig å finne noe som ikke kan brukes på ulovlig vis. Du kan slå noen i hjel med en hammer, og du kan lage piratkopier av det meste med tomme CD- eller DVD-plater. Likevel er dette produkter som er fullt lovlige å omsette, det er faktisk ingen som en gang har tanker om å stoppe omsetningen, dermot har noen tatt til orde for å innføre en avgift på de tomme platene.

Hvorfor mener da TV-selskapene at smartkort, og spesielt de tomme, skal behandles annerledes? Én forklaring er at selskapene ikke kan se for seg at andre enn forhandlerne skal ha behov for å kunne programmere smartkort selv. Men som det ble nevnt i et innlegg i debattforumet til digi.no forleden, det er ikke alle som ønsker å overlate kodingen av sikkerhetssystemer til utenforstående. Selv om mange kanskje vil si at dette er en smule paranoid holdning, er det liten tvil om at det kan finnes utro tjenere i enhver bedrift.

Greit nok at forhandlere som markedsfører slik utstyr på en måte at det går fram at det kan brukes som piratkort må slås ned på. Det samme ville man ha gjort hvis en matvarebutikk solgte sukker og gjær vedlagt oppskriften for hvordan man kan produsere hjemmebrent. Men er dette nok til at man kan nekte butikken å selge varer som tross alt er lovlig å omsette?

Likevel, to forskjellige smartkort kan være bygd opp på helt forskjellige måter. Administrerende direktør Gunnar Lindstøl i Buypass, som leverer systemene som blant andre Norsk Tipping benytter, forteller oss at det er store variasjoner i hvordan smartkort er bygd opp. Det finnes alt fra rene minnekort til kort med både mikroprosessor og minne - alt de mangler for å bli en datamaskin er strøm. Kortene har også varierende grad av sikkerhet innebygget.

Hva kan så Canal Digital og Viasat gjøre for å få flere betalende kunder? For det må vel være det som er hovedmålet, ikke først og fremst å straffe de som ser på sendingene uten lov?

Det ene er jo å bruke systemer som ikke er så enkle å replikere. Hvorfor selskapene bruker smartkort med så dårlig sikkerhet er jo en gåte. Trolig har det noe med prisen å gjøre, men selskapene må jo nå ha innsett at de ikke kan få både i pose og sekk.

En annen faktor selskapene må se på er selvfølgelig prisen. Det er åpenbart umulig å konkurrere med piratkort som er gratis å bruke etter at den første investeringen er gjort. Men prisen må samtidig være lav nok til at svært få vil gjøre seg til forbrytere for å slippe å betale. I tillegg må det være et samsvar mellom prisen og det kundene mener de får igjen for det. Jeg for min del hadde aldri villet betale flere hundre kroner i måneden for slike tjenester siden jeg ikke ser så mye på TV.

Men noen ganger, ved spesielle tilfeller, kunne jeg være villig til å betale noen kroner for enkelte programmer - for eksempel en god fotballkamp eller en bra film. Men både investeringskostnadene og den faste avgiften må være svært mye lavere enn i dag, kanskje så lite som en femtilapp i måneden. Da ville jeg muligens være villig til å betale noen tiere for å se en film eller en fotballkamp. Mer verdi har ikke dette for meg, mens andre naturligvis kan være mer betalingsvillige.

En prisprofil tilsvarende den Canal Digital tilbød for Tippeliga-kamper på Internett i fjor, fungerte utmerket for mange av oss. Jeg benyttet meg av tilbudet flere ganger hvor mulighetene til å dra å bortekamp var begrenset. Kvaliteten på sendingen var ikke fullt så god som man kan forvente av en TV-sending, men likevel såpass god at jeg overførte bildet til TV-en, slik at flere kunne se på. Men å betale mye bare for å ha tilgang til å kunne se disse kampene, for eksempel gjennom en fast månedsavgift, ville vært uaktuelt.

En slik metode, hvor seerne ved hjelp av en enkel betalingstjeneste og pay-per-view tror jeg vil gi Canal Digital og ViaSat langt flere betalende kunder. Det krever dog at prisen for installasjon og dekoderleie står i forhold til bruken, som i mange tilfeller sikkert vil være temmelig begrenset. Om man med dette vil bli kvitt piratene er vel heller usikkert, men igjen mener jeg at hovedfokus for selskapene må være å tilby tjenester som brukerne er villige til å betale for, ikke å forfølge de tross alt få som uansett ikke vil betale. Det tror jeg åkkesom blir en håpløs kamp - i hvert fall hvis man ser på hvor mange NRK mener har TV, men som selskapet likevel ikke greier å få til å betale lisensen.

Til toppen