(Bilde: )

E-helse

Produktet til Kajsa og Thomas danker ut resten av den kommersielle IT-verdenen

Forskerne i Tromsø startet sist, men produktet deres er desidert best.

TROMSØ (digi.no): Forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning jobber med et prosjekt som skal gjøre det lettere for allmennleger å diagnostisere hudkreft.

Ved hjelp av et enkelt dermatoskop, et digitalkamera og et nyutviklet program som utfører bildediagnostikk av føflekker, er målsetningen at allmennpraktiserende leger skal fange opp krefttypen, uten hjelp av spesialister.

– Det å virkelig tolke det man ser for en allmennpraktiserende lege er nemlig fryktelig vanskelig, konstaterer hudlege Thomas Roger Schopf til digi.no. Han jobber som forsker og rådgiver på prosjektet.

I over åtte år har fem utviklere og to hudleger jobbet med kartlegging og koding av systemet. Nylig ble en prototyp sendt ut for testing.

– Programmet fungerer på den måten at man laster inn et bilde. Det gjenkjenner så hår, før det segmenter og skisserer opp føflekken. Programmet leter etter cirka 20 forskjellige faktorer. Det kan være spesielle farger eller regioner. Ut i fra den informasjonen får vi et tall mellom null og én som sier noe om hvor sannsynlig det er at programmet tror at det kreft, sier utvikler Kajsa Møllersen.

Hun har blant annet doktorgrad i statistikk, og har vært med på prosjektet siden oppstarten.

Programmet er utviklet i MATLAB, som er et omfattende matematikkprogram.

Tidkrevende

MATLAB tillater enkel matrisemanipulering, plotting av funksjoner og data, og implementasjon av algoritmer.

– Vi har jobbet i en del år, og det er hundrevis av sider med kode. Vi startet med datainnsamlingen for åtte år siden.  Det var det som tok mest tid i oppstarten, konstaterer Møllersen.

Da handlet det nemlig om å finne de riktige tegnene for programmet å lete etter.

–  Vi har brukt en kombinasjon av det hudleger selv leter etter - som farger - men også latt datamaskinen lære opp seg selv. Vi har hatt et datasett på noen tusen bilder, og dermed noen millioner datapunkter. Men man kan ikke bare dytte dataene inn i programmet. Å finne ut hva som er den mest relevante informasjonen har dermed vært den største utfordringen, forklarer hun.

For å løse den problemstillingen har teamet brukt form og farge på føflekkene som en av de utslagsgivende faktorene.

– Det finnes ikke en enkelt indikator som kan fortelle om en føflekk har kreft. Det er det flere ting som avgjør, blant annet sammensetningen av form og farge.  Nå flagges bildet om det detekteres pixler med rødfarge som er plassert i fargerommet vårt. Ved hjelp av et treningssett prøver vi nå å finne den ideelle grensen, som da plottes inn i klassifikatoren, sammenfatter hun.

Det er enda ikke bestemt hvordan programmet skal distribueres ut til sluttbrukerene, men det ser ut til å bli en sentralisert løsning.

– Vi prøvde først med en lokal installasjon hos sluttbruker, men det ble for mye jobb. Det er alltid noen bugs. Man kan ikke forvente at en allmennlege har noe kunnskap om feilsøking, konstaterer Møllersen.

På linje med hudlege

– Utstyret man trenger skal koste mindre enn 10 000 kroner. Kanskje vil legene på legekontorene bare trenge en mobiltelefon og et enkelt dermatoskop, tror Thomas Roger Schopf.
Den siste studien som ble gjort på programmet kunne skilte med ganske oppsiktsvekkende resultater.

– Systemet et betraktelig bedre enn en allmennlege og cirka på linje med en hudlege, men ikke på linje med den endelige diagnosen som kommer fra laboratoriet. Dit er det enda et stykke å gå, forklarer hudlege Thomas Roger Schopf.

Det er nemlig ikke programmet som stiller diagnosen.

– Diagnosen er det legen som står for. Programmet kan bare gi tilbakemelding på hva det kan observere. Det vil ikke ha nok informasjon. Har føflekken for eksempel endret seg? Den relevante informasjonen som den menneskelige hjernen må vektlegge og prosessere, er nemlig ikke tilgjengelig i et enkelt bilde. For å si at det er kreft må man fjerne føflekken fysisk, og sende den inn til laboratoriet for undersøkelse. Programmet vil dermed bare være et ledd i den diagnostiske kjeden, sier Schopf.

Men selv om de har et stykke å gå ennå, er de fortsatt blant de beste i verden.

– Da vi startet var det flere kommersielle aktører som holdt på med dette. Man kan si at vi lå sist i feltet i et Formel-1-løp, men nå er vi best ifølge studien som er gjort, konstaterer Schopf.

Lavterskel

Når produktet vil være tilgjengelig for legestanden er enda ikke klart. Men det kan fortsatt gå år før man ser et ferdig gjennomtestet program.

Det er meningen at systemet skal være et lavterskeltilbud for legestanden. Forskerne vil nemlig at så mange allmennleger som mulig skal ta i bruk verktøyet.

Ifølge dem vil nemlig det gjøre pasienthverdagen vesentlig lettere.

– Mennesker som bor på steder der det er få spesialister har det fryktelig vanskelig. I for eksempel Finnmark finnes det bare to hudleger, og pasienter må kanskje derfor ta seg fri en hel dag for å komme seg til legen. Om dette produktet blir utbredt blant allmennlegene vil man få et mer effektivt diagnosesystem, avslutter Kajsa Møllersen.

Til toppen