Programbransjen avgjør skatten selv

Gjennom et advokat-kontor i Sandnes kan Microsoft med loven i hånden selv bestemme hvor mye de vil betale i skatt.

Microsoft la nylig frem svært sterke kvartalstall. Her i Norge forteller Microsoft at selskapet gjør det bedre enn de fleste av andre europeiske Microsoft-kontorene.

Men akkurat hvor godt og hvor mye Microsoft faktisk selger for, er en godt bevart hemmelighet. For Microsoft skjuler sine tall og unndrar store deler av det fra norsk beskatning gjennom et fullt lovlig skattehull.

Årsaken er at Microsoft Norge – med forankring i internasjonal rett og EU-regler – bare rapporterer såkalte «kommisjonsinntekter» til Brønnøysund-registeret. Med litt under 200 ansatte omsatte Microsoft for 310 millioner kroner i regnskapsåret 2005.

Mesteparten av omsetningen, et ukjent antall milliarder kroner, rapporteres gjennom et såkalt NUF, norskregistrert utenlandsk foretak. Microsoft står med to oppføringer i Brønnøysund: Microsoft Norge med 200 ansatte og «Microsoft Ireland Operations Ltd, Welhavensvei 5 på Sandnes, c/o Kjell Haver Regnskapsservice». Dette selskapet har altså ingen ansatte, men en voldsom - og helt hemmelig - omsetning.

Mange andre IT-selskaper bruker også denne modellen, men utslaget blir etter alt å dømme størst for Microsoft, med salgssuksessene Office og Windows.

Også aktører som Oracle Norge lever av kommisjonsinntekter, men selskapet er mer tjenesteorientert og rapporterer en omsetning i 2005 på 232 millioner kroner.

Microsoft-eksempelet viser hvor stor frihet dagens regler gir. Microsoft rapporterer til norske skattemyndigheter hva det irske selskapet har omsatt for i Norge, slik at moms som skal betales på salg til privatkunder kan regnes ut. Utover det betaler ikke Microsoft skatt på mesteparten av salget de har i Norge. Alle tall til Microsoft Irland er unntatt offentlighet.

Dette er mulig fordi programvarebransjen i mange år har laget seg en juridisk konstruksjon: Du kjøper ikke en pakke, men en rettighet til å bruke deres program. Og dermed kan Microsoft påstå at deres kunder kjøper en rettighet fra et utenlandsk selskap.

digi.no får vite av Oslo Ligningskontor at de i utgangspunktet ikke regulerer eller kontrollerer hvordan selskaper som Microsoft fordeler omsetningen sin.

Et annet eksempel på slik skattelegging er Accenture, som formelt er registrert i skatteparadiset Bahamas. Accenture henter ut et konsernbidrag fra sitt norske kontor som en del av driftskostnadene. I 2004 ble dette regulert så høyt at Norges største konsulentselskap fikk et underskudd på nøyaktig en million kroner til tross for gode tider. I fjor betalte selskapet 6 millioner kroner i skatt.

Informasjonsdirektør i Microsoft Norge, Eirik Lae Solberg, bekrefter at det er Microsoft som selv har regulert hvor mye kommisjon kontorene i blant annet Norge får av inntekter. På denne måten kan Microsoft selv bestemme omsetning og dermed hvor mye man må betale i skatt.

– Microsoft Norge har inntekter fra kommisjon på salget vi gjør for Microsoft Irland. I tillegg selger vi en del tjenester i Norge, forteller Solberg.

Han forteller at kommisjonen utgjør en fast andel av inntektene fra programvaresalget i Norge, noe som gjør at tallene Microsoft Norge rapporterer til Brønnøysund reflekterer salgsutviklingen til selskapet. Tallene i Brønnøysund viser at omsetningen fra 1997 til 2004, de ferskeste tallene, nesten er tredoblet. For 2004 rapporterte Microsoft Norge et salg på 310 millioner kroner og et resultat før skatt på 61 millioner kroner.

Bakgrunnen for et såpass stort overskudd kan være at Microsoft bruker den samme satsen over hele verden og at tallene understreker at det norske kontoret går veldig bra.

Microsoft gjør de samme skattemessige grepene over hele verden. Alle land i Europa, Midt-Østen, Afrika og blant annet India, sluses inn til Irland, der skattelovene er blant de hyggeligste i Europa for utenlandske selskaper.

Tidligere har det blitt avslørt at inntektene ikke vises hos noe selskap med Microsoft-navn i Irland. Irlands kanskje største selskap, målt i omsetning, er et postboksselskap i en bakgate i Dublin med det anonyme navnet «Round Island One». I 2004 var omsetningen på hele 9 milliarder dollar – 60 milliarder norske kroner.

Her kan du lese hele saken om «Round Island».

Tallene dukket opp etter at amerikanske skattemyndigheter i sommer undersøkte Microsofts inntektsføring, men fant ingen ting de kunne påpeke. Microsoft har full rett til å gjøre som de gjør, var konklusjonen.

Til toppen