Programpirater røver arbeidsplasser og konkurransekraft

En undersøkelse fra Price Waterhouse viser hvordan lovløse tilstander i Norge tapper programvarebransjen for internasjonal konkurransekraft, og kan koste opptil 6000 arbeidsplasser innen 2001.

Tapet av arbeidsplasser skjer dels i selve programvareindustrien, men mest som følge av ringvirkninger. Undersøkelsen gjelder den delen av programvareindustrien som leverer ferdige pakker av applikasjoner og verktøy, ikke den som tilrettelegger og utvikler skreddersøm.

Norvald Heidel er mannen som har levert grunnlagsmaterialet til Price Waterhouse. Han arbeider for Microsoft, og er samtidig ansvarlig for virksomheten til Business Software Alliance (BSA) her i landet. BSA har bestilt undersøkelsen. Organisasjonen samler de viktigste aktørene i den internasjonale programvarebransjen, fra Microsoft til IBM.

- Da jeg skummet gjennom konklusjonene i rapporten, tenkte jeg at dette umulig kunne stemme. Men ved nærmere gjennomgang, virker både beregningene og modellene svært overbevisende. Og konklusjonene viser hvor påtrengende det er å få ned piratkopieringsraten i Norge. Den er på hele 54 prosent, og det går mest ut over små norske leverandører.

Piratkopiering i Norge er høyere enn det vesteuropeiske gjennomsnittet på 43 prosent, som igjen er milevidt over USA, der bare 27 prosent av programvaren brukes ulovlig. (Men i hvilke andre bransjer ville man gledet seg over at så "få" som 27 prosent av produktene stjeles?) De mer lovlige tilstandene gjør bransjen i USA langt mer konkurransedyktig enn den vesteuropeiske. For tilsvarende markedspenetrasjon får amerikanerne 28 prosent bedre omsetning enn vesteuropeerne, og nærmere 60 prosent bedre betalt enn nordmennene. I forhold sitt lokale marked er vesteuropeerne generelt sett 24 prosent mer konkurransedyktige enn nordmennene, fordi de opererer i samfunn der mannen i gata og det øvrige bedriftslivet er mer opptatt av å rette seg etter vedtatte normer og regler.

- Det er ikke de store internasjonale leverandørene som hemmes mest av at produktene deres brukes uten at de får betalt. Det er de små som lider. De får ikke igjen utviklingskostnadene i det tempoet den faktiske bruken av produktene deres skulle tilsi. Det fører igjen til at de ikke greier å sette av nok ressurser til å utvikle produktene sine videre, og dermed står de enda dårligere rustet til å møte konkurransen fra internasjonale aktører, understreker Heidel.

Price Waterhouse har regnet på tap av både arbeidsplasser og skatteinntekter til det offentlige. Rapporten peker på at programvareindustrien genererer høyt betalte kunnskapsjobber ikke bare i selve programvarefirmaene, men også oppover - hos leverandører, produsenter og markedsførere - og utover - i distribusjon, opplæring, support og konsulenttjenester.

Modellen som er brukt overfor det norske grunnlagsmaterialet, forutsetter at omsetningen i bransjen - og dermed også offentlige inntekter fra bedriftsbeskatning og merverdiavgift - øker med 7,3 prosent i året fram til 2001. Sysselsetting i bransjen - og dermed også offentlige inntekter fra personbeskatning - øker med 3,7 prosent i året. Dersom piratkopieringsraten holder seg konstant på dagens 54 prosent, gjelder disse tallene (merk at alle kronebeløp er i tusen kroner):

1996 2001
Omsetning
Pakket programvare (tusen kroner) 4 680 000 6 665 048
Sysselsetting
Arbeidsplasser i programvarehus 344 412
Indirekte og indusert sysselsetting
pga ringvirkninger utover 3 550 4 250
pga ringvirkninger oppover 988 1 183
Sum indirekte og indusert sysselsetting 4 538 5 433
Totalt antall arbeidsplasser 4 882 5 845
Skattemessig bidrag
Bedriftsskatt (tusen kroner) 131 040 186 623
Mva på omsetning 1 076 400 1 532 963
Personlig og samfunnsmessig skatt 796 665 953 693
Samlet skattebidrag 2 004 105 2 673 278

Hvis piratkopieringsraten hadde vært på det amerikanske nivået, altså 27 prosent, ville tallene for 1996 og 2001 sett vesentlig annerledes ut:

1996 2001
Omsetning
Pakket programvare (tusen kroner) 9 531 353 13 574 123
Sysselsetting
Arbeidsplasser i programvarehus 701 840
Indirekte og indusert sysselsetting
pga ringvirkninger utover 7 230 8 655
pga ringvirkninger oppover 2 012 2 409
Sum indirekte og indusert sysselsetting 9 242 11 064
Totalt antall arbeidsplasser 9 943 11 904
Skattemessig bidrag
Bedriftsskatt 266 880 380 078
Mva på omsetning 2 192 213 3 122 048
Personlig og samfunnsmessig skatt 1 622 490 1 942 313
Samlet skattebidrag 4 081 583 5 444 438

De samfunnsmessige konsekvensene av forskjellen mellom 54 og 27 prosent piratkopiering er svært store. Den samlede sysselsettingseffekten svekkes med over 5000 arbeidsplasser i 1996, og med over 6000 i 2001. Den offentlige skatteinngangen svekkes med nærmere 2,1 milliarder kroner i 1996 og med nærmere 2,8 milliarder kroner i 2001. Omsetningstapet for bransjen er 4,9 milliarder kroner i 1996 og 6,9 milliarder i 2001, slik denne oppstillingen viser:

1996: differanse mellom 27 prosent og 54 prosent piratkopiering 2001: differanse mellom 27 prosent og 54 prosent piratkopiering
Omsetning
Pakket programvare (tusen kroner) 4 851 353 6 909 075
Sysselsetting
Arbeidsplasser i programvarehus 357 428
Indirekte og indusert sysselsetting
pga ringvirkninger utover 3 680 4 405
pga ringvirkninger oppover 1 024 1 226
Sum indirekte og indusert sysselsetting 4 704 5 631
Totalt antall arbeidsplasser 5 061 6 059
Skattemessig bidrag
Bedriftsskatt 135 840 193 455
Mva på omsetning 1 115 813 1 589 085
Personlig og samfunnsmessig skatt 825 825 988 620
Samlet skattebidrag 2 077 478 2 771 160

Disse tallene viser hvor påtrengende det er at programvarebransjen slår gjennom i sine kampanjer mot piratkopiering. Den høye piratkopieringsraten er ikke bare et tegn på etisk forfall, den er også en vesentlig faktor for å motvirke Norges vekst og konkurransekraft.

Hele rapporten kan lastes ned fra nettstedet til Business Software Alliance (se peker til selskapet i margen til høyre). Tallmaterialet ovenfor er hentet fra rapporten, og bearbeidet for bedre oversikt og klarere tilpasning for norske lesere, blant annet ved at dollar er omregnet til kroner.

Til toppen