Illustrasjon av Curiosity-kjøretøyet som er en sentral del av NASAs Mars Science Laboratory-prosjekt. Kjøretøyet skal brukes til å granske mulighetene Mars har og har hatt til å opprettholde mikrobielt liv. (Bilde: NASA/JPL-Caltech)

Programvareoppdatering på Mars

Curiosity-kjøretøyet får allerede ny funksjonalitet.

Mange mobiltelefoner støtter oppgradering av programvaren «Over The Air» (OTA), altså uten at enheten behøver å kobles med kabel til en pc eller annen enhet for at oppgraderingen skal kunne gjennomføres. Nå viser det seg at dette i alle er delvis tilfellet også når det gjelder NASAs Curiosity, kjøretøyet som ble utplassert på planeten Mars den 5. august i år.

I en pressemelding skriver NASA at den første «hjernetransplantasjonen» (R10) foregår under en rekke trinn i perioden 10. til 13. august. Da blir begge de to redundante datamaskinen til Curiosity utstyrt med en ny versjon av programvaren. Programvaren ble lastet opp til kjøretøyets minne under ferden til Mars med Mars Science Laboratory-romfartøyet.

Oppgraderingen skyldes ikke feil ved den eksisterende programvaren, men i stedet at prosjektet nå er over i en annen fase.

– Vi designet oppdraget fra starten av til å kunne oppgradere programvaren etter behov for ulike faser at oppdraget, sier Ben Cichy, programvaresjef for Mars Science Laboratory-oppdraget, tilknyttet NASAs Jet Propulsion Laboratory i Pasadena, California, i en pressemelding.

– Flightversjonen av programvaren som Curiosity bruker nå, ble først og fremst konsentrert rundt landingen av kjøretøyet. Den inkluderer mye funksjonalitet vi rett og slett ikke behøver lenger. Den gir oss grunnleggende funksjonalitet for å styre kjøretøyet på overflaten, men vi har hele tiden planlagt å skifte over til en versjon av flightprogramvaren som virkelig er optimalisering for arbeid på overflaten.

Den nøye versjonen skal blant annet inkludere støtte for bildeprosessering for å registrere hindringer. Dette gjør det mulig for kjøretøyet å ta lengre kjøreturer nærmest på egenhånd, siden det da skal være i stand til unngå potensielle farer og kunne finne en trygg vei av seg selv. Dessuten inkluderer den nye programvaren støtte for bruk av verktøyene som monteres på enden av robotarmen til Curiosity.

Datamaskinene

Curiositys datamaskiner er basert på BAEs PowerPC-baserte RAD750-prosessor Dette er systemer som skal kunne tåle betydelige mengder stråling over lang tid. Ifølge CNET News er prosessorene klokket til maksimalt 200 MHz. Hver datamaskin er utstyrt med to gigabyte flashminne, 256 megabyte med RAM (Random Access Memory) og 256 kilobyte med EPROM (Erasable Programmable Read-Only Memory). Dette er langt mindre enn dagens smartmobiler, men fart er ikke den vesentligste egenskapen under oppdraget. Samtidig er prosessorer ti ganger raskere enn de som ble brukt til kjøretøyene Spirit og Opportunity.

Det endelige målet for RAD750-kortene er at det tillates én fatal feil i løpet av 15 år, det vil si en feil som krever inngripen fra Jorden.

– Én «blue sceen of death» på 15 år. Vi har typisk kontrakter som spesifiserer dette, forteller Vic Scuderi, forretningsleder for satellittelektronikk i BAE, til CNET News.

Det tar lang tid å forberede en romferd. Mange av spesifikasjonene ble fastsatt for mange år siden. Dette kommer også tydelig til syne gjennom kameraene Curiosity er utstyrt med.

– Det er vanlig å tro at prosjekter som dette blir veldig avanserte, men det er ting som hindrer dette. Disse designene ble foreslått i 2004, og du får ikke foreslå én spesifikasjon og deretter gå videre og utviklere noe annet. 2 megapiksler med 8 gigabyte med flashminne hørtes ikke så galt ut i 2004. Men det kan ikke sammenlignes med hva du får i en iPhone i dag, forteller Mike Ravine i Malin Space Science Systems i et intervju med Digital Photo Review. Ravine har ledet kameradelen av Mars Science Laboratory-prosjektet.

En annen begrensning er hvor mye data Curiosity faktisk kan sende tilbake til Jorden. Ifølge Ravine har kjøretøyet tre ulike måter å gjøre dette på, men bare én er egnet for å sende så mye data som det fotografiene utgjør.

– UHF-antennen overfører til to romfartøyer som går i bane rundt Mars, som sender resultatene videre til Jorden. Det er der det meste av dataene kommer fra. Det gir oss en mengde på 250 megabit per dag, og det må deles mellom en rekke instrumenter, så det er ikke mye båndbredde til kameraene, sier Ravine.

Før helgen satte NASA sammen et 360-graders panoramabilde av 130 miniatyrbilder (144 x 144 piksler) tatt med Curiositys mastkamera. Kjøretøyet vil senere overføre utvalgte deler av denne bildesamlingen med full oppløsning, 1200 x 1200 piksler per bilde.

    Les også:

Til toppen