PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland på lørdagens pressekonferanse i kjølvannet av Aftenpostens avsløring av falske basestasjoner utenfor Stortinget, regjeringskontorene og statsministerboligen. (Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix)

PST-sjef: – Svært vanskelig å avdekke

Avventer rapport om falske basestasjoner i Oslo sentrum.

PST-sjef Benedicte Bjørnland sier det er svært vanskelig å få avdekket utstyret kan ha blitt brukt til å overvåke mobiltelefoner i Oslo sentrum. Hun avventer nå en rapport om saken.

Bjørnland bekrefter at Aftenpostens opplysninger om mobilspionasje ikke var kjent for sikkerhetstjenesten tidligere, og sier mobile basestasjoner er vanskelig å avdekke.

– Man kan ha med seg en koffert, sitte i en bil utenfor en bygning og sånn sett avlytte en samtale. Det ville være svært vanskelig å være på stedet å avdekke det, sier PST-sjefen til NTB.

    Les også:Avisens funn tyder på at store deler av Oslo sentrum omfattet av dekningsradiusen til falske basestasjoner i seks områder, også kalt IMSI-fangere. Det gjør det mulig å fange opp, registrere og tappe signaler fra mobiltelefoner.

– Det er grunn til bekymring, men jeg synes det er for tidlig å uttale meg med sikkerhet om undersøkelsene Aftenposten har gjort. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har gjort egne undersøkelser, og de kommer med en rapport med det aller første. Så får vi se om det er grunnlag for å iverksette særskilt forebyggende tiltak, eller eventuelt en etterforskning, sier Bjørnland.

Uvisst hvem som står bak

Fortsatt er det uvisst hvem står bak overvåkingsutstyret.

– Hvis det viser seg at det kan være statlige aktører som står bak ulovlige basestasjoner i Norge, så er det en sak for PST å etterforske. Hvis det er private aktører, og det går i retning av for eksempel industrispionasje, så er det en sak for det ordinære politiet, sier Bjørnland videre.

Reaksjoner

Fra politisk hold har det kommet reaksjoner på at slik overvåking i det hele tatt kan finne sted rundt flere av landets viktigste politiske institusjoner.

Bjørnland forteller at PST har prioritert å redusere sårbarheten til de utsatte personene i nåværende regjering og tidligere regjeringer.

– Både tidligere regjeringer og nåværende regjering har fått sikkerhetsbriefer fra PST hvor vi har påpekt at man er spesielt sårbar når man prater i mobiltelefon. Vi råder de til å bruke enten krypteringsvare eller unnlate å prate om sensitive saker på mobiltelefon, sier hun.

– Vi har over år i våre nasjonale trusselvurderinger påpekt at etterretningstrusselen mot Norge er høy og vedvarende.

Tar saken på alvor

Statsminister Erna Solberg (H) forsikrer om at myndighetene tar overvåkingssaken på største alvor.

– Hvis vi avdekker ulovlig overvåking, vil det straffeforfølges, sier Solberg (H) til NTB.
Hun forteller videre at myndighetene er bevisste når det gjelder bruk av mobiltelefoner.

– Vi har også alternative systemer for utveksling av sensitiv og gradert informasjon, sier Solberg.

Ikke undersøkt tidligere

Fram til Aftenpostens avsløring av falske basestasjoner i Oslo sentrum hadde verken PST, NSM, Post- og teletilsynet eller teleselskapene gjennomført egne undersøkelser.

I en omfattende artikkelserie lørdag kunne Aftenposten fortelle at hemmelige, falske basestasjoner, såkalte IMSI-fangere, høyst sannsynlig er i bruk rundt flere sentrale bygninger i hovedstaden.

Aftenposten skriver søndag at verken PST, NSM, Post- og teletilsynet (PT) eller teleselskapene tidligere har undersøkt falske basestasjoner som kan brukes til overvåking i Oslo. Alle vektlegger at de jobber forebyggende, blant annet ved å advare mot overvåking, sårbarheter og gi råd, skriver avisen søndag.

NSM gjorde funn

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har et overordnet og sektorovergripende ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste i Norge. NSM skal derfor sette i verk tiltak for å sikre såkalt skjermingsverdig informasjon og objekter mot det som vurderes som sikkerhetstruende virksomhet. Dette omfatter både offentlig forvaltning og de deler av privat sektor som gjennom sin virksomhet må håndtere sikkerhetsgradert informasjon.

Men fram til Aftenpostens avsløringer hadde heller ikke NSM utført undersøkelser i ugraderte kommunikasjonsløsninger utover det som ligger innenfor rammen av monitorering, opplyser NSM i en epost til avisen.

Etter at avisen tok kontakt, anskaffet imidlertid NSM de samme krypterte mobiltelefonene som avisen hadde brukt, og gjennomførte så sent som fredag egne undersøkelser rundt sentrale bygg i Oslo. Lørdag bekreftet de at de hadde gjort funn, og i helgen skal funnene samles i en rapport som skal overleveres til justisminister Anders Anundsen (Frp).

Krisemøte

Hos Telenor, som eier store deler av mobilnettet i Norge, er beskjeden at man ser med bekymring på eventuelle falske basestasjoner. De har derfor tatt kontakt med Post- og teletilsynet som blant annet administrerer det offentlige regelverket på teleområdet.

Tilsynet sier at også de ser alvorlig på saken, men har i dag ikke tilgang til det mest avanserte kontraetterretningsutstyret som Aftenposten benyttet, såkalt Falcon II.

– Tilsynet har per i dag ikke utstyr spesielt tilpasset identifisering av falske basestasjoner, men vil vurdere hvordan eksisterende plattform kan benyttes til dette og hva som videre må gjøres, skriver Tilsynet i en epost til avisen.

PT har kalt inn både NSM og de store netteierne til et krisemøte om mobilovervåking i Oslo sentrum.

– Vi må gå i oss selv og spørre oss om vi har vært offensive nok på dette området, sier avdelingsdirektør Einar Lunde hos PT til NRK.

Selv om mobilnettet er Post- og teletilsynets ansvar, understreker han at tilsynet verken driver med kontraetterretning eller kontraspionasje. (©NTB)

Til toppen