Publisér mens liket er varmt

Av og til kommer man over et nettsted som er fullstendig fengslende, på tross av - eller kanskje til og med på grunn av - sin overdådig tabloide heslighet, sin vulgaritet og sin utilslørte sosialporno.

Et slikt nettsted er APB News (se peker nedenfor).

APB News er et nettsted i den sjangeren som når den forekommer på TV kalles True Crime, altså kriminalreportasjer fra virkeligheten. Kort forklart betyr det at her får du de nyeste serial killer-sakene, seksualdrapene og de maltrakterte likene - virkeligheten i sin mest heslige form. Alt naturligvis rikt illustrert i fire farger.

Og det verste er at det apellerer til alt det nedrigste i deg som menneske. Akkurat som et rykende bilvrak langs motorveien eller en blodig slåsskamp i drosjekøen, suger det til seg oppmerksomheten din. Selv om du vemmes. Og selv om du prøver å la være.

Dette er selve nøkkelen til tabloidformatets suksess, spør du meg: At vi som mennesker finner grusomhet, skandaler og forbrytelser ualminnelig fascinerende.Vel og merke når det ikke direkte angår oss selv.

APB News er riktignok ikke verst i denne klassen. De leverer blant annet true crime historier til MSNBC, og syndikerer til en rekke medier både i USA og internasjonalt. Men når du åpner siden er det likevel ikke tvil om hva dette egentlig er: Det er KriminalMagasinet (for de som er gamle nok til å huske det), med fullfargefotos i stedet for kornete svart/hvitt, og oppdaterthet fra time til time. Altså sosialporno, øksedrap og selvtekt i en usalig blanding, trykk-mens-liket-er-varmt-tabloid.

Og som alle medier i denne sjangeren finnes det et alibi (hvis ikke, risikerte man jo at vi lesere så oss selv som de blodtørstige kikkere vi er). I dette tilfellet - som i mange andre - er alibiet lov & orden. Så betegnende nok er seksjonen "Crime Solvers" den mest grafsende og utbrettende av dem alle.

Hvis noen trekker parallellen til vårt hjemlige TV-program Etterlyst, er det ikke tilfeldig. Hvilken bedre anledning til å dvele ved de mest gresselige detaljer enn for å finne den skyldige? Sånn sett er det nesten bibelsk, idet det metter vårt begjær etter straff, hevn og (tilsynelatende) rettferdighet.

Men på den annen side sett, så er det rett og slett grafseri. I tilværelsens mest avskyelige sider. Og vi lepjer det i oss og sikler etter mer.

Noen sier at mediene former oss som samfunn. Jeg pleier å si at jeg tror det er stikk motsatt: Jeg tror vi får nøyaktig de mediene vi fortjener.

Dessverre.

Til toppen