Ny teknologi har gått hånd i hånd med en re-regulering av telesektoren verden over. Utviklingen har gitt oss nye tjenester, nye aktører og ikke minst store endringer av strukturen i telesektoren.
Frem til for få år siden besto telesektoren av nasjonale statseide monopolister og et fåtall internasjonale aktører. Med modningen av mobilteknologien kom privateide operatører inn i markedet og en naturlig re-regulering av sektoren åpnet for nye aktører, og ikke minst for at de gamle monopolistene gikk ut over sine gamle nasjonale grenser.
Så langt har disse "grenseoverskridende" operasjonene stort sett skjedd ved at etablerte nasjonale monopolister har investert i ny virksomhet (for eksempel mobiltelefoni) i andre land for å kapitalisere på sin bransjekunnskap (se på eierne i NetCom og på Telenors mobil-engasjementer) eller ved utenlandsk deltakelse i privatisering av statseide monopolister (Ameritechs investering i Belgacom og Tele Danmark).
Nå er de fleste nyetableringene godt i gang, de fleste statseide selskapene privatisert eller delprivatisert og markedene fullt ut re-regulert. Det åpner for et nytt spill.
Enkelte sammenlikner dagens situasjon i telesektoren med et monopolspill hvor alle tomtene er kjøpt opp. Nå vil spillerne bytte tomter med hverandre slik at de får "hele kvartaler" og kan begynne oppsettingen av hus og hoteller.
I Norden er situasjonen mildt sagt uavklart. Hverken Telia, Sonera, eller Telenor har funnet ut hvordan de skal opptre overfor hverandre, selv om det ryktes at Telenor og Sonera prater meget godt sammen. Det er heller ikke avklart hvordan noen av selskapene skal forholde seg til Tele Danmark. Sistnevnte er som kjent det eneste selskapet som allerede er bundet opp til en internasjonal stor-aktør.
Tele Danmark på sin side skulle offentliggjort sin strategi for Norden-satsingen for et par uker siden, men har utsatt en slik seanse inntil videre. Siste beskjed fra selskapet var at man ville ha mer å si i løpet av en til to uker.
En sannsynlig årsak til at Tele Danmark tar seg bedre tid enn forventet er at selskapet ennå ikke har bestemt seg for hva man ønsker å gjøre i forhold til Telenor. Det spørsmålet ble plutselig meget aktuelt etter budsjettforliket i Stortinget.
Telenor på sin side kan være i ferd med å lukke døren for Telia, dersom det ikke skjer noe på den fronten rimelig raskt.
Eiersituasjonen i NetCom gjenspeiler denne situasjonen ved at den store private eieren i Tele Danmark - Ameritech - også er en stor eier i NetCom, samtidig som det altså er fullt mulig at Telenor og Tele Danmark etablerer tettere bånd.
Samtidig finner vi Ameritech og en annen av NetComs eiere, SingTel, også på eiersiden i Belgacom, og SingTel har tidligere omtalt Ameritech som en partner i Europa, og har tatt med svenske NetCom AB i samme omtale.
Den siste industrielle investoren i NetCom er altså NetCom AB (Tele 2 og Comviq). Dette selskapet har ikke noen internasjonale giganter på eiersiden, men er på den annen side den aktøren som har kommet lengst som en selvstendig Nordisk aktør, med godt fotfeste i både Danmark, Sverige og Norge, samt et par engasjementer i Baltikum.
Situasjonen i dag er ikke tilfredsstillende for noen av partene. Den hemmer den videre utviklingen av selskapene. Man kommer ikke videre i "spillet", og det er ingen tjent med. Derfor vil en løsning tvinge seg frem.
Det eneste som da gir seg selv er at det er vanskelig å se for seg vesentlige endringer på eiersiden i NetCom, uten at vi samtidig ser at andre store brikker faller på plass.
Samtidig er det klart at det øyeblikket vi ser en løsning på forholdet mellom de gamle nasjonale monopolistene, kan ting skje raskt på eiersiden i NetCom. Dette forklarer også i all hovedsak den styrken NetCom har vist på Oslo Børs det siste året. Den kan som kjent ikke forklares med selskapets prestasjoner.
For underholdningens del kan vi sette opp noen mulig alternativer:
- Et samarbeid mellom Telia og Telenor, stiller Tele Danmark på egne ben i Sverige. Det åpner også for et samarbeid mellom Tele Danmark og NetCom AB dersom svenske og norske myndigheter mener to giganter pluss Europolitan i Sverige og Sense (i begge land) gir tilstrekkelig konkurranse i det markedet. For NetCom kan det siste alternativet bety at det ikke blir endringer på eiersiden, annet enn ved at de tre eksisterende eierne øker sine andeler, eller legger dem i et felleseiet selskap.
- Et samarbeid mellom Tele Danmark og Telenor vil trolig fremtvinge salg av Ameritechs og muligens på sikt SingTels eierandel i NetCom. Denne løsningen åpner samtidig for at NetCom AB og NetCom i Norge blir ett selskap, eller for at Telia på nåde fra norske myndigheter får lov til å kjøpe seg opp i NetCom ASA (det siste er kanskje det minst sannsynlige).
- Et samarbeid mellom Telia og Tele Danmark/Ameritech er kanskje det mest spennende, men vil trolig forutsette at NetCom ABs eierandel i NetCom ASA kjøpes ut av Ameritech. Slik sett har NetCom AB en "trumf" som øker deres makt i Norden. Det er vanskelig for Telia, Tele Danmark og Ameritech å samkjøre sine aktiviteter i Norden, med NetCom AB på eiersiden i NetCom ASA, for å si det slik.
Det blir uansett vanskelig å se for seg at eiersituasjonen i NetCom forblir uendret det neste året. Spørsmålet er om dette skal trekke opp i vurderingen av NetCom.
Vi mener at de mest sannsynlige scenariene gir et begrenset potensial for en tenkt oppkjøpspremie på NetCom. Man kan tenke på det slik: Dersom det skal eksistere en oppkjøpspremie på NetCom må det være fordi noen "trenger" NetCom, eller kan nå frem til det norske markedet på best måte ved å kjøpe seg opp i NetCom.
De endringene vi ser for oss i Norden peker ikke umiddelbart i den retningen. Kanskje er det mer aktuelt at en eller flere eiere løses ut av selskapet. Vi er ikke overbevist om at det gir opphav til noen voldsom "oppkjøpspremie".
