Katherine Barrios og Lars Knoll ved Digia i Oslo kunne vise fram Qt-baserte applikasjoner for både Android- og iOS-baserte nettbrett. (Bilde: Harald Brombach)

Qt på tvers av alle enheter

Nå står smartmobiler og nettbrett for tur.

NYDALEN (digi.no): Listen over norske IT-produkter som har fått internasjonal oppmerksomhet, er dessverre temmelig kort. Utviklingsrammeverket Qt, som ble skapt av Trolltech-gründerne Haavard Nord og Eirik Chambe-Eng tidlig på 1990-tallet, er blant disse. Senere har Qt blitt kjøpt av Nokia, og deretter finske Digia.

Digi.no har besøkt Digias Qt-avdeling i Nydalen i Oslo. Vi møtte der Lars Knoll, som er teknologidirektør og «chief maintainer» for Qt, samt Qt-markedssjef Katherine Barrios.

– Qt er fortsatt norsk teknologi. Hoveddelen utvikles fortsatt i Norge. Jeg er glad vi fortsatt lager det her, men samtidig er Qt et veldig internasjonalt IT-produkt, sier Knoll, som selv er fra Tyskland.

Qt-avdelingen til Digia har til sammen omtrent 160 ansatte. Omtrent 45 utviklere er lokalisering ved kontoret i Oslo, hvor omtrent en tredel er norske. I tillegg har Digia noen Qt-utviklere i Finland og Tyskland. Selskapet har et salgskontor i Silicon Valley.

– USA og Tyskland er de sterkeste salgsområdene, men Kina kommer, sier Knoll. Han innrømmer at alle endringene i selskapet har vært vanskelige, men mener at utviklermiljøet i Norge likevel har overlevd.

Da Trolltech ble kjøpt av Nokia i 2008, var det ifølge Knoll først og fremst for å bruke rammeverket sammen med selskapet smartmobiler basert på Symbian, Maemo også videre. Året etter ble Qt også tilgjengelig under en GNU LGPL-lisens, i tillegg til del GNU GPL og den kommersielle lisensen.

Lars Knoll er teknologisk ansvarlig for Qt-rammeverket.
Lars Knoll er teknologisk ansvarlig for Qt-rammeverket. Bilde: Harald Brombach

– Nokia kom ganske langt i dette arbeidet før sjefen (Stephen Elop, red. anm.) endret strategien og gikk til Windows Phone, forteller Knoll.

Digia og Qt

Allerede i mars 2011 kjøpte Digia den kommersielle delen av Qt, inkludert salget av kommersielle lisenser. I fjor sommer kvittet Nokia seg også med resten av Qt, på grunn av beslutningen om å satse helt og fullt på Windows Phone.

– Digia var en naturlig kandidat til å ta over hele utviklingen, sier Knoll.

Til tross for at Qt har blitt utviklet over en periode på mer enn 20 år, har de siste årene betydd store endringer for produktet.

– Selv om Qt alltid har blitt levert med åpen kildekode, har ikke Qt blitt utviklet i det åpne. Men dette har blitt endret. Først åpnet man versjonskontrollsystemet. Deretter inviterte man folk til å komme med egne patcher. For halvannet år siden laget man det man nå kaller for Qt Project. Her brukes det samme systemet internt og eksternt, og et ganske bra fellesskap har utviklet seg, forteller Knoll, som legger til at han er utrolig fornøyd med de fantastiske folkene «der ute».

– Folk har mange ulike grunner til å gjøre dette. Vi har for eksempel partnerbedrifter som utvikler for egne kunder.

Konvergens

Mens Qt var eid av Nokia, var det støtte for Nokia-plattformene som var viktigst. Nå er det viktigere å få større bredde. Konvergens er stikkordet. Qt finnes allerede til en rekke plattformer, og støtte for flere er underveis.

Katherine Barrios er sjef for Digias markedsføring av Qt.
Katherine Barrios er sjef for Digias markedsføring av Qt. Bilde: Harald Brombach

– Qt er muligens det eneste utviklingsrammeverket for å tilby samme «look and feel» på tvers av ulike formfaktorer, fra mobil til desktop, sier Katherine Barrios.

– Det er det eneste som kan levere dette med et «native» rammeverk. HTML er eneste andre alternativ. Men det fungerer ikke like godt på svake prosessorer. Med Qt har man tilgang til all den underliggende maskinvaren, legger Knoll til.

– Vi ser utrolig mye interesse for Qt på veldig mange områder, inkludert klassiske desktop-kunder, men også for integrerte systemer med grafisk grensesnitt. Ikke minst er det stor interesse for kryssplattform-egenskapene. Det isolerer kundene fra låsing til plattformer, sier Knoll, som mener at Qt gjør at applikasjonsutviklere oppnår en stor fordel og reduserte kostnader når de slipper å lage den samme applikasjonen flere ganger, til ulike plattformen.

– Vi samarbeider med de fleste embedded OS-leverandørene. Det finnes ingen andre gode rammeverk for slike applikasjoner som også støtter grafiske brukergrensesnitt, inkludert berøringsskjermer, mener Knoll.

Det norske markedet

– Det er stor interesse for Qt også i Norge. Det er det største markedet i forhold til antallet innbyggere, sier Barrios. Hun forteller at de norske kundene i stor grad befinner seg innen olje- og gassektoren, innen overgangen mellom pc og nettbrett. Men Barrios nevner også at Qt brukes innen avansert visualisering, for eksempel innen værtjenester. Noen navn på kunder kan hun ikke oppgi.

– Internasjonalt er det stor interesse innen bilindustrien og industrielle, integrerte applikasjoner, hvor stadig mer kommer med grafisk brukergrensesnitt. Qt er likevel ikke bare et GUI-verktøy, men et komplett rammeverk med blant annet nettverksstøtte også videre. De fleste trenger ikke å gå på utsiden av rammeverket, sier Barrios.

Hun og Knoll nevner også at HP lenge har brukt Qt i noen skrivere. Autodesk bruker Qt i 3D-animasjonsverktøyet Maya og andre produkter som bygger på dette.

– Panasonic Avionics, som er verdens største leverandør av underholdningssystemer for fly, bruker Qt. Det gjør også den nest-største leverandøren, sier de to, og legger til at det tilbys cockpit-systemer basert, og at Qt brukes av Deutsche Flugsicherung, som har ansvaret for flytrafikkontrollen i Tyskland.

– Qt finnes på flere steder enn du skulle tro, sier Knoll.

Smartmobiler og nettbrett

To områder som er i sterk vekst for tiden, er smartmobiler og nettbrett. Dette er områder hvor Qt er i ferd med å styrkes kraftig.

– BlackBerry 10 er basert på Qt, Jolla bruker Qt, det samme gjør Ubuntu i grensesnittet Unity, sier Knoll.

Viktigere er det likevel at Qt nå kommer til Android og iOS, men støtte for Windows Phone ligger litt lenger fram i tid.

Digia viste fram den samme Qt-baserte videoapplikasjonen på både iOS-basert iPad og ...
Digia viste fram den samme Qt-baserte videoapplikasjonen på både iOS-basert iPad og ... Bilde: Harald Brombach

– Qt 5.1 kommer i mai, med foreløpig (beta)støtte for Android og iOS. Alt som har med rammeverk å gjøre, fungerer, men det mangler noe funksjonalitet for iOS. Dessuten er vi ikke helt fornøyde med IDE-støtten (Integrated Development Environment, red. anm.), noe som gjør at det kreves litt mer manuell jobb av utviklerne, sier Knoll.

– Full støtte for Android og iOS kommer i versjon 5.2, som kommer til høsten.

Om iOS-utgaven forteller Knoll at den er basert på det Apple allerede tilbyr, og at alt må linkes statisk som en applikasjonsmotor, tilsvarende det spilleverandører allerede med spillmotorer. Qt integreres også med WebKit i iOS.

– Vi tror at dette vil gå veldig greit. Man må bruke visse deler av Apple-verktøy for signering og slikt. Men selve koden er kryssplattform og kan gjenbrukes. På GUI-siden kan man nå lage GUI som ikke ser ut som det til iOS. Men vi planlegger å gjøre enklere å få appen til å få «native» utseende. Fortsatt dreier det seg om gjenbruk av 95 prosent av koden, mens 5 prosent, primært GUI, må tilpasses enheten, forteller Knoll.

Om Android sier han at plattformen er ganske åpen og tillater mer enn iOS. Det er likevel utfordringer.

... og på et Android-basert nettbrett fra Asus.
... og på et Android-basert nettbrett fra Asus. Bilde: Harald Brombach

– Det finnes så mange forskjellige versjoner og formfaktorer. Vi har om å gjøre dette enklere for utviklere, ved at Qt sikrer at ting fungerer på tvers av ulike Android-versjoner. Qt 5.x støtter Android fra versjon 2.3.3 og oppover. Men det løser ikke formfaktorproblematikken, sier Knoll.

– Dette er enklere med iOS, men det har blitt vanskeligere også der med flere skjermstørrelser og -forhold.

    Les også:

Til toppen