Innbakt i Kunnskapsdepartementets høringsforslag om ny barnehagelov ligger et forslag om innføring av en ny database over barnehagebarn.Tilsynet mener det er oppsiktsvekkende om det opprettes en slik database uten noen form for diskusjon.
Databasen er beskrevet som en «nasjonal database for utarbeiding av statistikk, forskning og analyse for å undersøke langsiktige effekter av deltagelse i barnehage i forhold til senere utdanning samt andre forhold som har betydning for en sosial utjevning».
Datatilsynet har gjentatte ganger frarådet Kunnskapsdepartementet å innføre en ny nasjonal database uten en grundig utredning i forkant. Tilsynet mener det er viktig å kartlegge hva som er formålet med databasen, hvilke opplysninger den skal omfatte, hvem som skal forvalte den og hvilket tidsaspekt databasen vil ha. Fra høringsbrevet ser det ut til at Kunnskapsdepartementet ser for seg at de skal administrere registeret. Dette er ikke nødvendigvis mest hensiktsmessig etter Datatilsynets oppfatning. Andre aktører som for eksempel Statistisk sentralbyrå kan være mer egnet til denne oppgaven.
- Det nye lovforslaget pålegger kommunene en plikt å rapportere til denne databasen, sier seniorrådgiver Astrid Flesland i Datatilsynet.
For at dette skal være mulig foreslås det også at foreldre og foresatte pålegges en plikt til å oppgi barnets fødselsnummer til bruk i statistikk, analyse og forskning. Barnhager samler allerede inn barns fødselsnummer blant annet i barnehagesøknaden. Det benyttes da for å skille barna fra hverandre. Denne bruken anses å oppfylle personopplysningsloven. Den nye bestemmelsen gir inntrykk av at barnehagene ikke har fødselsnummer fra før.
- Realiteten er at man ønsker å benytte fødselsnummeret til et nytt formål, forsetter Flesland.
Datatilsynet mener at endringene som omfatter plikt for foreldre og foresatte til å oppgi barns fødselsnummer til bruk for statistikk, forskning og analyse, og kommunens ansvar for å rapportere personopplysninger til Kunnskapsdepartementet ikke bør vedtas.
