Vil ha åpne standarder, fri programvare og frie kart. Politisk rådgiver Jørund Leknes lokker med frigjørelse av de elektronisk kartene til Statens kartverk. (Bilde: Marius Jørgenrud)

- Realistisk med 50 Mbit/s til alle

Her er de rødgrønnes IT-planer for neste periode, ifølge FAD-rådgiver Jørund Leknes.

Hva har de rødgrønne fått til av IT-politikk etter fire år med regjeringsmakt? Hva er planene videre dersom de får fortsette etter dagens valg? Digi.no spurte politisk rådgiver Jørund Leknes (SV) i Fornyings­departementet (FAD).

Bredere bånd

- Regjeringen har brukt 766 millioner på bredbånd. Det er mange husstander som ikke ville fått bredbånd hvis det ikke var for statlige midler. Mer enn 100.000 hjem ville ikke hatt bredbånd hvis det ikke var for disse overføringene, sier Leknes.

Det anslås at 99,9 av landets innbyggere nå har tilgang på bredbånd, hvis vi teller med mobilt internett. For neste stortingsperiode er planen å vide ut båndet. Folk skal få raskere Internett. De rødgrønne er forberedt på å ta regninga.

- Vi la nylig frem en rapport om mål og virkemidler for bredere bredbånd i neste fireårsperiode. Rapporten foreslår at målsetningen for 2015 er at alle skal ha 50 Mbit/s ned og 10 Mbit/s ut. Kostnadene for å få til dette er anslått til mellom 7 og 14 milliarder. Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til dette, men rapporten er et godt utgangspunkt. Det er realistisk å få til dette.

- eID viktig

Leknes peker på opprettelsen av IT-direktoratet (Difi) som et viktig ledd i fornyingsarbeidet.

- Vi trenger et sentralt apparat i Staten som jobber med IT. Dette er også en sak som viser politiske forskjeller. Frp, Høyre og Venstre har foreslått å kutte kraftig i bevillingene til Difi i sine alternative statsbudsjett.

Hovedoppgaven til Difi er arbeidet med innføring av offentlig eID med høy sikkerhet, og det kommende nasjonale ID-kortet.

eId-arbeidet er kanskje det aller viktigste vi gjør - eId-arbeidet er kanskje det aller viktigste vi gjør. Dette må på plass for å få til nye elektronisk nettjenester med høyt sikkerhetsnivå, slår Leknes fast.

Flere usikre offentlige nettjenester har preget mediebildet den siste tiden. MinFastlege-tjenesten som inntil nylig spredte nordmenns fødselsnumre var kanskje det verste tilfellet.

Da justisministeren oppdaget det, beordret han løsningen stengt på flekken. Dagen etter åpnet den igjen på baksiden av den sikrere MinID-plattformen. Leknes sier at det ikke er deres oppgave å diktere bedre sikkerhet i slike tilfeller.

- Personnummer må aldri brukes som passord. Saken med MinFastlege løste seg raskt ved hjelp av MinID. Difi kan bidra med rådgivning slik at offentlige virksomheter gjør kloke valg. Vi kan ikke gå inn og diktere alle beslutninger rundt omkring i staten.

- Det vi kan gjøre er å legge rammer i forhold til lovverk knyttet til personvern, standarder, universell utforming og lignende.

Forkjærlighet for friprog

De rødgrønne har utmerket seg med sin preferanse for fri programvare. Hva langt har de egentlig kommet med bruk av friprog i offentlig sektor?

- Det viktigste vi har gjort har vært å opprette Friprogsenteret. Mye av utfordringen med bruk av fri programvare er manglende kompetanse, slik at man ikke tar veloverveide valg mellom friprog eller ufrie løsninger.

Leknes forklarer hvordan de går frem for å fremheve bruken av frie løsninger.

- Det kan være utfordringer knyttet til bruk av OpenOffice i forhold til saksbehandlingsystemer. Derfor kom vi med en bevilgning til Friprogsenteret på to millioner kroner for å utvikle løsninger for å få OpenOffice til å snakke bedre sammen med fagsystemer som brukes i offentlig sektor.

- Mange har brukt ufrie løsninger på autopilot. For oss er bevisstgjøring og kompetanse om fri programvare viktig. Vi er opptatt av deling og mener at hvis noe skal utvikles i offentlig sektor så skal det kunne gjenbrukes, sier han.

FAD har i perioden brukt mye tid på arbeidet med en referansekatalog over obligatoriske standarder i det offentlige. Her er statens nye IT-standarder.

- Arbeidet med åpne standarder fortsetter. Andre versjon av referansektalogen ble lagt frem rett før sommeren. Vi jobber også med forskriftsfesting av standardene. Det innebærer om at standardene skal gjøres gjeldende også for kommuner og fylker. Staten kan vi styre gjennom pålegg, mens fylker og kommuner må styres gjennom lov.

- Hvilke problemer opplevde dere underveis?

- Vi kom opp i noen problemer knyttet til sikkerhetsportalen, det er det ingen tvil om. Utfordringen slo hardt innover oss i 2006 med offentlig eID. Inntil da hadde man basert seg på at eID-løsninger for offentlig sektor skulle leveres av næringlivet, som BuyPass og BankID.

- Da sikkerhetsportalen ble utarbeidet hadde man avtale om tjenestekjøp, uten at man hadde eierskap til infrastrukturen i ettertid. Vi endte opp med å måtte avvikle sikkerhetsportalen og heller satse på en annen løsning, fortsetter Leknes.

Ifølge Leknes er det i dag enklere å bruke offentlige digitale løsninger med innlogging enn tidligere. MinID har anslagsvis 1,4 millioner brukere, men det må utvikles et høyere sikkerhetsnivå for å få på plass flere offentlige

Vil frigjøre kartverkets data
- Hva fikk dere ikke til?

- Vi skulle gjerne ha kommet lenger med åpningen av offentlige data i denne perioden. Derfor er dette satt høyt på agendaen for neste periode. Det er mange som ønsker frigivelse av dataene til Statens kartverk og vi har skrevet det inn i partiprogrammet til SV.

Vi ønsker å åpne for at alle skal få lik tilgang til informasjon Veto mot datalagringsdirektivet

- Mange saker blir viktige i neste periode. Bredbåndspolitikken er ett eksempel, det samme er arbeidet med åpne standarder og fri programvare. Vi ønsker å åpne for at alle skal få lik tilgang til informasjon. Personvern er et annet område. SV sier klart og tydelig nei til innføring av EUs datalagringsdirektiv.

Ikke alle partiene har vært like klare i sitt syn på EUs omstridte datalagringsregler. Aller minst regjeringspartner Arbeiderpartiet som ennå ikke har tatt standpunkt i denne saken.

- Vil dere stille ultimatum om datalagringsdirektivet i regjeringen?

- Vi stiller ikke ultimatum på noen saker, men vi sier at dette er et viktig område for SV. Vi bør legge ned veto mot datalagringsdirektivet.

- Hva er planen videre for deg, fortsetter du som politisk rådgiver i departementet?

- I utgangspunktet fortsetter jeg inntil noe annet skjer. Jeg trives godt i departementet og har ikke lagt noen andre planer.

    Les også:

Til toppen