Regjeringen lar kommunene sove i fred

En av ti kommuner har ikke en gang drøftet år 2000-problemet, viser en undersøkelse fra Østlandsforskning. Men Regjeringen verken kan eller vil stramme opp kommunene, sier kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad til digi.no.

En av fire kommuner har ikke startet på arbeidet med å rette år 2000-feilen i sine datasystemer, viser en undersøkelse gjennomført av Østlandsforskning på oppdrag av Kommunenes Sentralforbund (KS). Undersøkelsen viser at store deler av den lokale administrasjonen av Norge vil stoppe opp i januar år 2000 dersom ikke dramatiske virkemidler nå settes inn.

Rapporten anslår at det vil koste kommunene og fylkeskommunene 850 millioner kroner å rette år 2000-problemet, melder Trønder-Avisa. Dette er basert på år 2000-budsjetter fra de 79 kommuner som har klart å fastslå en totalkostnad, men Østlandsforskning påpeker at tallene er svært usikre.

På papiret ser ikke situasjon helsvart ut - nesten tre av fire kommuner (72 prosent) sier at de har "tatt fatt på år 2000-problemet", mens 17 prosent bare har "drøftet" problemet. Hele 1 av 10 har overhodet ikke vurdert problemet, opplyser kommunene som har svart på undersøkelsen. Hele fire av ti kommuner tok seg imidlertid ikke bryet med å svare på KS-undersøkelsen.

- Fordi så mange ikke svarte tok vi en ringerunde til 30 kommuner. Våre intervjuer med dem bekreftet vår mistanke om at andelen kommuner som ikke har kommet i gang er høyere enn ti prosent, sier Lene Nyhus, forsker ved Østlandsforsking, en av de to forfatterne bak rapporten.

Nyhus mener at det skjuler seg store problemer hos mange av kommunene som sier de er i gang med år 2000-arbeidet. Hadde de hatt full oversikt, ville de vært i stand til å oppgi en sluttkostnad, men det klarer bare en av tre kommuner som sier de er i gang.

- De kan synes som mange kommuner er godt i gang med å rydde opp i sine sentrale administrasjons- og saksbehandlingssystemer. Men datasystemene i for eksempel tekniske etater som vann, avløp og veivesen har de ofte ikke sett på, sier Nyhus.

Hun forteller at det ser ut som det særlig er de minste kommunene som henger etter i år 2000-arbeidet:

- Om kommunene har startet eller ikke ser ut til være svært personavhengig. Er ikke rådmannen opptatt av problemet, blir det heller ikke gjort noe, kommenterer Nyhus.

Men regjeringen - med kommunalminster Ragnhild Queseth Haarstad i spissen - toer sine hender og legger ansvaret på rådmennene og KS.

- Regjeringen har ikke myndighet til å instruere kommunene. Vi har heller ikke kompetanse eller ressurser til å hjelpe over 300 kommuner og har derfor alliert oss med KS, sier Haarstad til digi.no.

- Jeg vil igjen benytte denne anledningen til å oppfordre kommunene til å starte år 2000-arbeidet - det begynner å haste nå, sier hun.

Haarstad avviser forslag fra digi.no om å sende brev fra regjeringen til kommunene eller å be om en rapport fra hver kommune.

Kommunene selv ser ikke så svart på situasjonen. Av de som har kommet i gang med år 2000-arbeidet, er de fleste enige om at tidsplanen er knapp. Likevel regner de med å bli ferdig før nyttårsskiftet 1999/2000.

Men kommer de ikke i mål, er det få som har laget noe sikkerhetsnett. Foreløpig har kun drøyt fem prosent av kommunene og bare én fylkeskommune laget beredskapsplaner for hvordan eventuell svikt skal takles, og da kun for enkelte områder, opplyser Østlandsforskning.

Til toppen