Les også:
- Det er ikke nok at vi her i Norge er like gode som EU-gjennomsnittet. Skal vi være attraktive i en global kunnskapsøkonomi, må vi være bedre. Mye bedre. Ellers blir eNorge 2005 fort til "bNorge 2005", sier Berg.
Næringsminister Ansgar Gabrielsen la i dag frem planen eNorge 2005, som en samlet plan for regjeringens IT-politikk i de nærmeste tre årene. Planen kommer en måneds tid før EU legger frem en tilsvarende plan kalt eEurope 2005. EUs mål er å bli den mest konkurransedyktige kunnskapsøkonomien i verden innen 2010.
- Vårt mål må være indirekte å sørge for at EU ikke når dette målet ved å innta denne plassen selv, sier Berg.
- La oss sette som mål at Norge, ikke EU, skal bli den mest dynamiske, konkurransedyktige og bærekraftige kunnskapsøkonomien i verden. Realitetene i Gabrielsens plan gir få muligheter for å nå et slikt mål, knapt nok målet om å være en gjennomsnittlig EU-nasjon, mener DND-lederen.
Den Norske Dataforening har som sin visjon å gjøre Norge til den ledende IT-nasjonen. Irland skapte seg i sin tid en høyteknologisk eliteplassering ved å legge forholdene til rette for den globale dataindustriens behov for et brohode i Europa. Norge kan gjøre det samme innen kunnskaps- og kompetanseindustrien. I en internasjonal kunnskapsøkonomi trenger vi å tiltrekke oss internasjonale ressurser og kompetanse. I kampen om denne kompetansen har vi i utgangspunktet store handicap knyttet til beliggenhet og klima og kostnadsnivå. Disse må motvirkes.
- La oss være ærlige: Det fremstår ikke spesielt attraktivt for en internasjonalt orientert "kunnskapsarbeider" å flytte til Norge, sier Berg.
- Dersom alle faglige, yrkesmessige og skattemessige forhold er "gjennomsnittlige" - relatert til EU - er oddsen for at Norge prefereres fremfor eksempelvis Spania, Frankrike, eller England, Tyskland og Sverige, forsvinnende små, legger han til.
De samme betraktninger vil gjøre seg gjeldende for et globalt konsern som fra sitt internasjonale hovedkvarter vurderer et brohode i Europa, eller for internasjonale investorer som ønsker å satse på spennende teknologi og kompetanse fra Norge.
- Sett fra New York, Beijing eller Tokyo - hvorfor skulle man velge Norge, som ikke bare står utenfor EU og ligger svært ulagelig til, men dessuten bare tilbyr vilkår som er helt gjennomsnittlige?, spør Berg.
"Produktet" Norge må derfor forbedres på en rekke felter, mener Dataforeningen som tidligere har tatt til orde for en "prøv gratis i 12 måneder" skattepolitikk for kompetanse vi ønsker å trekke til landet. I tillegg til å tilrettelegge for faglig stimulans, vil internasjonale eksperter i en slik ordning kunne arbeide skattefritt i landet i 12 måneder.
Foreningen har tidligere også fremhevet nødvendigheten av fullt skatte- og avgiftsfritak på forskning- og utviklingsinnsats i næringslivet, for på den måten å stimulere til større produktutvikling og forskningsinnsats. I tillegg til disse tiltakene må det kraftig stimulans til for å trekke utenlandske investeringer og etableringer til Norge. Her trengs det dramatiske virkemidler.
På den positive siden fremhever Dataforeningen spesielt tankene om satsning på IT innen helsevesenet og satsning på sikkerhet og bevissthet omkring datasårbarhet.
Norge er imidlertid et land med en rik og stor stat og mange relativt sett "fattige" små bedrifter. Det er illusorisk å tro at markedskreftene skal spille noen betydelig rolle på områder som utbredelse av bredbånd og definering av standarder for elektronisk samspill, eksempelvis hva gjelder digitale signaturer. Staten må innta en mer aktiv pådriverolle.
Problemstillinger som eierskap til telenettet, reguleringsmyndighet, utbredelse av bredbånd og rammevilkår for næringslivet, er rapporten beklagelig lite konkret på. Regjeringen har dermed enda en gang unnlatt og utsatt å legge klare føringer for felter som er av stor betydning for å nå visjonen om en norsk kunnskapsøkonomi i verdenstoppen, konkluderer Dataforeningen.
