Regjeringen snekrer helt ny IT-politikk

IT-minister Heidi Grande Røys har bedt om innspill til en ny IT-politikk. Her er IKT-Norges krasse råd.

Under valgkampen i fjor profilerte SV seg som det mest IT-opptatte partiet, blant annet med krav om bruk av mer åpen kildekodeprogramvare i offentlig sektor.

Men siden Heidi Grande Røys ble ny IT-minister i oktober har det vært stille. digi.no spurte politisk rådgiver Jørund Leknes om regjeringen bare skal beholde en IT-plan skrevet av en Høyre-statsråd. Da får digi.no vite at årsaken til stillheten rundt IT-planer er at regjeringen arbeider med en stortingsmelding om IT-politikken.

Den skal komme til høsten, forteller Leknes. Hva SV og regjeringen vil endre med dagens politikk vil han foreløpig ikke røpe, delvis fordi man først vil ha innspillene inn. Regjeringen har nemlig bedt en rekke aktører om innspill til Norges nye IT-politikk.

Bransjeorganisasjonen IKT-Norge har allerede levert sitt innspill og det er både langt og svært konkret.

Her er listen over det IKT-Norge med Per Morten Hoff i spissen vil ha endret dagens IT-politikk:

  1. Regjeringen bør i likhet med hva regjeringene i våre naboland har gjort, utvikle en visjon for den norske IKT-næringen.
  2. IKT-Norge ønsker å fjerne kommunikasjonsskatten, og innføre en mer rettferdig og målrettet beskatning på privat bruk.
  3. IKT-Norge mener de ulike fagsektorer på nasjonalt og lokalt nivå må trekkes direkte inn og gjøres direkte ansvarlig.
  4. Det må etableres en felles IT-arkitektur som kan sikre interoperabile løsninger og gjenbruksløsninger, som igjen vil gi fullstendige, lett tilgjengelige og pålitelige tjenester.
  5. Det må utvikles en helhetlig politikk for beslutning og bruk av åpne standarder på software og digitalt innhold, og offentlig sektor må selv benytte åpne standarder på offentlig informasjon. Beslutninger om standardbruk må skje i fellesskap mellom IKT-næringen og myndighetene.
  6. Det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter for fri programvare slik at man kan samle erfaringer og referanser med tanke på bruk av fri programvare.
  7. Valg av programvare må styres av behov – og tuftes på faglige, økonomiske og juridiske analyser – ikke av politikk.
  8. Alle politiske saker som kan ha konsekvens for IKT-utviklingen skal innom koordinerende departement for IKT-saker.
  9. Det bør utvikles modeller for hele offentlig sektor på måling av IKT-investeringer, gjenbruk og interoperabilitet som strekker seg utover egen sektor/prosjekt
  10. Investeringer og gevinster må tydeligere synliggjøres gjennom statsbudsjettet, og gjerne gjennom flerårige budsjetter.
  11. I alle offentlige prosjekter over en hvis størrelse må det settes av en andel av totalsummen for å evaluere hvordan gevinstene kan tas ut. Det bør stilles krav til at alle offentlige prosjekter har en avklart holdning til gjenbruk knyttet til immaterielle rettigheter og forvaltning av disse.
  12. Større andel offentlige FoU-midler må gå til næringslivet. Enkeltbedrifter og samarbeidskonstellasjoner av bedrifter bør hente ut en større andel midler fra nasjonale forskningsprosjekter
  13. Skattefunnordningen må videreføres og FoU-arbeid må kunne kostnadsføres. Det bør stimulere til økt FoU i bedriftene ved å fjerne krav om regnskapsmessig aktiveringsplikt for FoU
  14. Det må utvikles en helhetlig strategi som sikrer bedre rekruttering til realfag allerede fra grunnopplæringen, og som sikrer økt søkning til høyere realfaglige og IKT-faglige studier
  15. IKT-Norge forslår at det utarbeides en egen raskere saksbehandling av oppholds- og arbeidstillatelser «fast track» for utenlandske professorer og doktorgradstudenter og at UDI gis i oppgave og utarbeide nye raskere behandlingsrutiner for dette
  16. IKT-Norge mener at skatt på kompetanse og arbeidsinnsats må reduseres. På sikt ønsker vi en flat skatt der marginalskattesatsene på inntekt og kapital er like
  17. IKT-Norge mener nasjonale myndigheter har et ansvar for å sikre like muligheter til læring, og da er det helt avgjørende med tilstrekkelig infrastruktur i bunn. I tillegg må det satses på kompetanseoppbygging for dagens og framtidas lærere, pedagogisk nyvinning og tilrettelegging, digitalt læringsinnhold og skoleledelse.
  18. Det bør opprettes et permanent kompetansesenter for barn, unge og nye medier.
  19. IKT-Norge mener allmennkringkastere må pålegges å legge ut så mye som mulig av sitt digitale innhold på åpne mediekanaler som benytter åpne standarder. I tillegg må skolene får tilgang til NRKs digitale arkivmateriale
  20. IKT-Norge mener også at det er helt avgjørende at det utvikles solide modeller for prising av offentlige data, slik at disse også kan benyttes i kommersiell næringsutvikling.
  21. IKT-Norge ber om en helhetlig gjennomgang av avgiftssystemet som gir rammebetingelser som sidestiller trykte medier med digitalt innhold.
  22. IKT-Norge foreslår at FAD vurderer norske offentlige IKT-prosjekter som kan egne seg for bistandshjelp. FAD bør også utarbeide en oversikt over de 5 siste årenes offentlige IKT-prosjekter som kan egne seg til bistand.
  23. IKT-Norge mener det bør utarbeides en nasjonal strategi for fiberutbygging.
  24. Det bør oppnevnes en globaliseringskommisjon som setter Globalisering på dagsordenen og hvilke utfordringer og muligheter det gir for Norge som fremtidig velferdsnasjon
  25. IKT-Norge ser frem til å delta i videre prosess knyttet til IKT-politikken, der vi kan komme med konkrete skriftlige innspill og delta i eventuelle referansegrupper eller lignende.
Til toppen