Reklamebransjen advarer mot seg selv

Markedsføring via Internett vil stige med 840 prosent iløpet av år 2000. Nå advarer bransjen mot å skremme bort kundene, og i bakgrunnen lurer Datatilsynet.

Markedsføring via e-post er et effektivt middel for den som lykkes med det. Men det er mange om beinet, og fra årsskiftet får også Norge lover mot uoppfordret markedsføring, for å hindre at din innboks fylles opp med gode tilbud fra høyre og venstre.

På et seminar i Oslo fredag møttes endel interessenter for å diskutere hvilke premisser og regler bransjen må forholde seg til i fremtiden.

Seminaret, med tittelen "Permission Marketing - slik lykkes du med din e-mail marketing - på forbrukernes premisser" ble arrangert av Institute for International Research, og innbydelsen understreker endel fallgruver for e-post-markedsføring.

I tillegg var nye regler på området et tema, siden EU-direktiv på elektronisk markedsføring skal settes i verk fra årsskiftet.

- Vi har sett eksempler på kjente selskaper som har trådt feil på dette området, fordi de ikke har respekt for mediet, sier forretningsutvikler Ian Hamilton i svenske Maila, til digitoda.no.

Han presenterte en rekke kriterier for markedsføring via e-post, hvor hoveddelen av dem var myntet på ikke å skremme vekk kundene.

- Vårt råd er at de som vurderer reklame på e-post tester ut dette og prøver å finne ut om det er den riktige kanalen for dem.

Han mener e-post er et veldig sterkt medium hvis man benytter det på riktig måte. Selv blir han stresset når han åpner innboksen.

Datatilsynet er enige i at markedsførere som vil benytte e-post må gå varsomt frem. Regelverket for registrering og benyttelse av personopplysninger endres radikalt fra årsskiftet, og det blir ikke lenger aktuelt å sende e-post til noen som ikke har bedt eksplisitt om det.
Mer om Datatilsynet og markedsføring:
Redaksjonelt innhold er ikke spam
Stortinget vedtar lov om personopplysninger
Datatilsynet innrømmer inkonsekvens i katalogsaken
Allianse for personvern på nettet


- Jeg vil oppfordre bransjen til å sette opp sin egen organisasjon for å håndheve reglene, sier rådgiver i Datatilsynet Therese Fevang. Hun var på plass for å orientere om hva den nye personopplysningsloven sier om personvern og direktemarkedsføring.

Konsesjonsplikten for personregistere oppheves for alt annet enn lagring av sensitive opplysninger, og Datatilsynet får en kontrollfunksjon som overlater mye ansvar til markedsførerne.

Blant annet får bransjen en informasjonsplikt overfor brukerne, samt plikt til å oppdatere sine registre og 'vaske' dem mot reservasjonsregisteret hvor man kan frabe seg tilsending av reklame.

Og personvernet inkluderer også 'privatlivets fred', at man skal slippe å bli overfalt av budskap man ønsker å reservere seg mot.

- Jeg har personlig stor tro på Datatilsynet, fordi jeg ser på meg selv som stor bruker og 'utleverer' av personopplysninger selv, sier advokat Georg Panzer.
Men han er ikke sikker på at tilsynet klarer å balansere interessene mellom personvernfaglige hensyn og andre hensyn, hvis de skal fungere som personverets lobbyorganisasjon samtidig.

- Utviklingen viser at man trenger regler, selv om jeg opprinnelig var av den oppfatning at man ikke trenger dem. Utviklingen i Europa har blitt bedre enn i USA hvor man ikke har det, og jeg tror ikke industrien selv klarer å regulere det, sier han.

Selv om han mener noen bør håndheve reglene vil han ikke ha det alt for strengt.

- Det bør være liberalt. Hvis jeg samtykker til at Amazon skal gi meg gode tilbud på bøker, bør ikke Datatilsynet legge seg opp i det, sier han til digitoday.

Til toppen