RESULTATERFINANS

Revansjelysten Gjelsten vil ha fotballhoder på et fat

Bjørn Rune Gjelsten vurderer å gå til dommeren etter å ha tapt spillet rundt Fotball247.com. For finansmannen dreier det seg om å gå ut av kampen med æren i behold. Han gikk selv ut av konkursen med 'kun' noen millioner i minus.

22. mars 2001 - 05:04
Sports Mail ASFotball247.comBjørn Rune Gjelsten


For Gjelsten var det heller ingen ulempe å sitte i selskapet. digitoday.no sitter med dokumentasjon at det absolutt ikke strømmet kapital bare én vei, men at Gjelsten fikk igjen en stor del av utleggene han hadde i Sports Mail.

Totalt spyttet Gjelsten inn i overkant av ni millioner kroner og fikk tilbake syv av dem.

Dette gjorde han ikke minst fordi han fikk slippe inn i selskapet til en billigere penge enn resten av aksjonærene. Under første emisjonen, som foregikk i februar 2000, var inngangsbilletten 2,50 kroner per aksje for de aller fleste investorene.

Noen uker senere slapp Gjelsten inn på pris 1,25 per aksje. Da kjøpte han seks millioner aksjer gjennom investeringsselskapet Farian Investment LTD som han eier 50 prosent av. Det betyr at han betalte 7,5 millioner for den første andelen i Sports Mail.

Finansmannen slapp til i april 2000 og fikk i tillegg et meget godt opsjonsprogram som skulle sikre Gjelsten majoriteten (50,1 prosent) av Sports Mail innen 1. september 2001.

Men det ble ganske fort klart at Gjelsten trakk seg ut av denne opprinnelige avtalen. Farian mente at ingen av de opprinnelige forutsetningene stemte på innbetalingstidspunktet.

Kilder nær forhandlingene, som digitoday.no har snakket med, mener at Gjelsten plutselig så at han hadde handlet en Skoda, ikke en Mercedes. Blant annet var det overhodet ingen inntekter i selskapet, som det hadde vært forespeilet.

Avtalen ble reforhandlet, og 23. mai forelå det en ny avtale mellom de to partene.

I denne avtalen ble det gjort klart at Farian skulle få tre millioner kroner i et konsulenthonorar. Disse pengene skulle dekke kontorfasiliteter på Mayfair i London som Sports-mail skulle få i Farians lokaler, samt tjenesteyting fra Charles Koppel, som satt i styret i Sports Mail, Mathias Hauger - en av tre parter i Farian-systemet - samt britiske advokater.

Men før den nye avtalen ble signert, var det stor avstand mellom Sports Mail og Farian. Kilder forteller til digitoday.no at Gjelsten blant annet mente at opplysningene han opprinnelig la til grunn for investeringen sin hadde vært villedende. Gjelsten påsto at han ikke hadde fått den varen han skulle ha og ville gjøre om på kjøpsavtalen.

Det varte da heller ikke lenge før Gjelsten solgte halvparten av aksjene videre. To millioner aksjer ble solgt til kostpris til investeringsselskapet Ulsmo AS, mens én million aksjer ble solgt til W.C Fabritius, som Gjelsten skulle samarbeide med på investeringssiden.

Aksjene ble solgt til kostpris, 1,25 kroner per stykk, altså det samme som Farian hadde kjøpt dem for.

Dermed hadde Farian fått inn tre millioner kroner i konsulenthonorar, mens selskapet hadde solgt tre millioner aksjer til kostpris.

Gjelsten hadde altså spyttet inn 7,5 millioner kroner og fått 6,75 millioner i retur.

På dette tidpunktet hadde han overlatt mye av showet til sin kompanjong Charles Koppel som representerte Farian fram til konkursen i januar i år.

Samarbeidsklimaet mellom Sports-mail-ledelsen og Charles Koppel som styremedlem var ikke bra underveis, forteller kilder. Koppel mente at Sports Mail ikke hadde oppfylt sine forpliktelser overfor Farian som aksjonær, og overfor seg selv som styremedlem.

Ledelsen i Sports Mail ble på sin side forbannet på Farian utover høsten, siden de mente at selskapet ikke hadde oppfylt sin del av forpliktelsene, blant annet i forhold til finansieringen.

Sports Mail hadde ved lanseringen av sine fotballnettsider svidd av mye penger, særlig ved lanseringen i England. Ledelsen i fotballselskapet trodde at pengene skulle komme inn fra de toneangivende aksjonærene. Men det skjedde ikke, fordi ingen av forutsetningene fra selskapet ble etterlevd, hevder kilder nær Farian.

Farian hadde på dette tidspunktet et opsjonsprogram som skulle tilføre Sports Mail flere millioner kroner, og dermed dekke de enorme investeringene som skulle foretas. Ingen av disse opsjonene ble innløst.

Selskapet besluttet dermed høsten 2000 å hente inn penger i en ny emisjon. Opsjonsprogrammet, som ville gi Farian de facto kontroll over selskapet på en svært lav kurs, bidro imidlertid til å gjøre det vanskelig å hente inn noe som helst. Et meglerhus Sports Mail var i kontakt med mente at det ville være umulig å ha en slik opsjonsavtale på selskapet og samtidig hente inn penger i emisjoner.

Ledelsen i Sports Mail ble derfor enige med Farian at man skulle gjøre noe med opsjonsavtalen. Forliket ble at Farian fikk kjøpe 5,5 millioner aksjer til 0,10 kroner (ti øre) aksjen, til sammen 550.000 norske kroner. I denne perioden kausjonerte også Farian sammen med W.C Fabritius for et driftslån i Møre Sparebank på to millioner kroner, det vil si én million fra hver.

Denne garantien på to millioner ble etter hvert en del av den mislykkede høstemisjonen der målet var å få inn 36 millioner på en pris på fire kroner aksjen. Sports Mail fikk inn to millioner. Etter å ha satt kursen ned til 1,25 kroner aksjen, havnet man på fire millioner, men to av disse var dekning for lån og én million fra gründerne i selskapet gikk til konvertering av gjeld gjennom aksjekjøp.

Les om mer om "garantiene" her: Desperat pengejakt til ingen nytte

Man satt altså igjen med én million friske kroner fra Ulsmo, og det var klart at med nesten ikke-eksisterende inntekter, måtte drastiske grep tas.

Når det nærmet seg konkursen, hadde Gjelsten og Farian skutt inn til sammen ni millioner i Sports Mail.

I etterkant av kjøpet på 10 øre aksjen (til sammen 550.000 kroner), solgte Farian unna én million aksjer til 0,25 kroner per aksje, det vil si 250.000 kroner, noe som bragte inntektene til syv millioner kroner.

Farian gikk altså to millioner underskudd på Sports Mail, en liten sum for en investor av Gjelstens kaliber.

Etter hva digitoday.no erfarer vurderer Bjørn Rune Gjelsten og Charles Koppel likevel å gå til rettslige skritt. Farians advokater har gått gjennom saken og konkluderer med at det er grunnlag for å gå til rettens vei.

Hovedgrunnen skal ikke være det økonomiske tapet, men bristende forutsetninger og påstander om brutte løfter fra gründerne side.

Roy Nordanger sier til digitoday.no at han ikke kjenner seg igjen i at Farian ikke "fikk den varen de kjøpte". - Det var heller vi som ikke fikk den varen vi ble forespeilet, sier Nordanger, som påstår at Farian har brutt muntlige avtaler om finansiering.

Gjelsten selv har ingen kommentarer til opplysningene som digitoday.no frembringer i denne artikkelen.


Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra