Rex Rodney og Slogum Tron til Oslo Børs

Handelen med IT-aksjer på Oslo Børs minner oss tidvis om en aktiv ettermiddag på Bjerke Travbane, kommenterer finansredaktør Jørgen Christiansen.

Jasså, så du mener Opticom er i "form" for tiden, en sikker vinner på en mandag kanskje? Ikke godt å si, du vet aldri hvordan den aksjen gjør det på vått føre!

Det er vel omtrent slik diskusjonen går rundt enkelte lunsjbord for tiden. Ved Oslo Børs prises både mer og mindre seriøse aksjer som om de skulle vært våryre hester på Bjerke Travbane.

Vi ser bare to små forskjeller. På Bjerke vet gutta hva de spiller på, og det er særdeles få som tror at rytterne kan gå på vannet.

På Oslo Børs derimot ser det ut til at godt voksne - og tidvis godt utdannede - mennesker tror at akkurat deres hest er en sikker vinner, uten at de engang har vært borte og kjent etter om skoene er godt spikret fast. Vi våger også den påstanden at enkelte børsnoterte selskaper prises som om man tror at ledelsen ser det som en helt hverdagslig foreteelse å gå fottur over Atlanteren. Det går sikkert greit så lenge hele markedet lever i en halleluja-stemning...

Det første problemet gjelder informasjon. Man skal ikke bruke veldig mye tid på kryssjekking av resonnementer som er meget kursdrivende for IT-aksjer, før det blir klart at selv for de høyest verdsatte IT-selskapene er det sjelden mer enn tre til fire norske analytikere som kan sies å ha spesielt god kjennskap til de selskapene som analyseres.

Resultatet blir at totalt irrelevant informasjon påvirker aksjekursene ganske enkelt fordi hverken analytiker, megler eller investor kjenner selskapene, teknologiene, eller konkurrentene godt nok.

I flere år ble Oslo Børs omtalt som en "Mikke Mus-børs". Likviditeten var lav, aktørene var få og mengden innsideinformasjon fikk utenlandske investorer til å holde god avstand til Oslo. Så ble da også norske aksjer priset meget lavt i forhold til sammenliknbare utenlandske selskap, ganske enkelt fordi investor måtte ta høyde for betydelige kurssvigninger og derav krevet en høyere risikopremie.

De siste årene har dette bedret seg betydelig - i hvert fall målt etter prisingen av selskapene i totalindeksen. Dette skyldes både høyere likviditet som følge av at "alle" skal spare i aksjer, og et betydelig innslag av utenlandske investorer, samt flere og bedre utdannede aktører.

Aksjene i IT-indeksen svinger fremdeles helt ekstremt, og tidvis på irrelevant informasjon eller uten at det ser ut til at ny informasjon har tilflytt markedet i det hele tatt.

De mest generelle eksemplene ser vi når IT-indeksen i perioder styres av utviklingen i NASDAQ-indeksen. Det er relativt sjelden at utviklingen i NASDAQ-indeksen rasjonelt sett burde påvirke IT-aksjene på Oslo Børs, selv for de aksjene med en høy andel utlendinger på eiersiden.

Vi ser også mer konkrete eksempler når for eksempel Tandberg Data faller i kurs på lavere resultater i Seagates grunnet tap på harddiskproduksjon.

Det andre problemet - at markedet tidvis tror ledelsen i de aktuelle selskapene tråkker rundt på Oslofjorden som en treningsøkt i lunsjen - er det vanskeligere å si noe kvalifisert om. Hvorfor prises selskapene så høyt?

For IT-selskapene ser vi den ekstreme effekten at de aksjene som har høyest volatilitet blir høyest priset. En sammenlikning av prisingen av Schibsted og ASK kan i første omgang gi som svar at ASK er priset på forventningene om dobbelt så høye marginer. Det er imidlertid før vi tar hensyn til at volatiliteten i Schibsted-aksjen (eller risikoen om du vil) tilsier et betydelig lavere avkastningskrav enn i ASK. Om du justerer for dette - en serviett til å kladde på holder lenge - oppdager du snart at ikke bare ASK - og en hel rekke andre selskap - er priset på høy vekst, og perverse marginer flere år i strekk, men de er priset som om investoren aldri hadde hørt om risiko.

Dette vet selvfølgelig den gode analytiker eller investor. Begrunnelsen for den høye prisingen er gjerne at aksjene er "vekstaksjer". Altså at inntektene kommer om noen år - og da er de svære!

Vi lurer nå litt på det.

Grovt fortalt er flere av IT-selskapene på Oslo Børs priset som om Tandberg Data tar rotta på Sony, Seagate og HP i løpet av ett år eller to, og klarer å holde et solid forsprang de neste fem årene. Er det egentlig sannsynlig? ASK er priset på et markedsføringsmirakel, og prisingen bærer fremdeles preg av at enkelte toneangivende analytikere ennå ikke har justert ned marginforventningene. Opticom er priset som om Hans Gude Gudesen har Gud med seg i mer enn navnet.

Slik kan vi bevege oss rundt listen over IT-selskap, og finne flere eksempler på at man tror at "stallen" med IT-selskap på Oslo Børs kun består av hester som vil vinne hvert eneste løp de stiller opp i.

Spørsmålet er om dette er et problem. Jeg tror det, og årsaken er ikke veldig vanskelig å peke på:

Fundamentet for at en markedsplass skal fungere, er at aktørene som holder til på markedsplassen har tillit til at den fungerer. Til en hvis grad påvirkes dette av spillereglene for markedet og håndhevelsen av disse. Vi har tidligere kommentert Oslo Børs på godt og vondt, så den siden av saken lar jeg ligge nå.

I tillegg til det formelle regelverket må også aktørene ha tillit til hverandre. Det er ikke noe problem med tilstrekkelig mange aktører og fri flyt av informasjon. De som ikke opptrer tillitsverdig blir sparket ut.

Når aktørene er få og informasjonene meget asymmetrisk fordelt, får vi "veddeløps-tilstander" hvor det er stalltips som driver markedet og ikke inngående kjennskap til, forståelse for, og informasjon om selskapene. På sikt er det skadelig for hele aksjemarkedet. Blir tilliten brutt kan flere selskap oppleve kapitaltørke, og det i perioder hvor de minst av alt har behov for at markedet snur ryggen til dem.

Det samme gjelder selskap hvor prisingen forlater bakkenivå. Vi har sett eksempelet Nera. Jeg tror det vil komme flere slike historier de nærmeste årene.

De norske meglerhusene som har et langsiktig perspektiv vil skjønne dette, og sørge for å treffe de tiltakene som er nødvendig. Fra tid til annen påpekes det at meglerenes rolle blir utspilt det øyeblikket vi får aksjehandel på internett. Jeg tror det kun vil skje dersom investor kan skaffe seg et like god informasjon, og like god forståelse av markedet på egen hånd som han kan ved hjelp av et meglerhus.

Sagt med andre ord: De meglerhusene som lar kundene handle på rykter og dårlig bearbeidet tredjehåndsinformasjon blir lett utkonkurrert av aksjehandel på internett. De har ikke noe mer å tilføre enn å flytte aksjene.

De av meglerhusene som innser sin rolle som kunnskapsbedrifter og satser på utviklingen av både meglere og analytikere sikrer både sin egen fremtid og bidrar til markedet fungerer så godt at selskapene som noteres her har et marked å henvende seg til også i fremtiden.

Til toppen