Stortingsrepresentant Anders Werp (H) var tilhører da etterretningskomiteen i USAs kongress gjennomførte sin over tre timer lange høring av Huawei og ZTE i går. De kinesiske IKT-gigantene var innkalt for å forsvare seg mot mistanke om delaktighet i kyberspionasje. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Risikabelt å kjøpe kinesisk IT-utstyr?

Anders Werp (H) var tilstede da Huawei og ZTE ble grillet i en høring i USA.

I går gjennomførte etterretningskomiteen i underhuset i USAs nasjonalforsamling, populært kalt House Intelligence Committee, en over tre timer lang åpen høring om trusler mot USAs nasjonale sikkerhet knyttet til de kinesiske IKT-leverandørene Huawei og ZTE. Høringen er ledd i en granskning som har pågått siden november i fjor.

    Les også:

Stortingsrepresentant Anders Werp (H, Buskerud) var til stede som tilhører under høringen. Han sier til digi.no at Huawei og ZTE fikk flere spørsmål som de hadde problemer med å besvare. De vanskelige spørsmålene dreide seg om forholdet mellom selskapene på den ene siden, og den kinesiske staten og det statsbærende partiet på den andre.

– Det ble ikke gitt ved dørene, sier Werp. – Komitemedlemmene var svært godt forberedt og forventet klare svare på meget sammenfattede problemstillinger.

Werp undrer seg over at ingen av selskapene stilte med sine toppledere i en høring som kan gi dem tilgang til verdens største IKT-marked, der de i dag knapt har foten inne. USA er svært opptatt av sin nasjonale sikkerhet, og Kina presenteres jevnlig som en økende trussel, særlig på kyberfronten.

Begge selskaper lot seg representere av sine senior visepresidenter, Charles Ding fra Huawei og Zhu Jinyun fra ZTE. Ding er Huaweis toppsjef i USA. Zhu har det øverste ansvaret for ZTE i Nord-Amerika og Europa. Huaweis øverst kommanderende har vært i Europa denne uken, der han lovet to milliarder dollar i investeringer og innkjøp i Storbritannia under et møte med statsminister David Cameron.

– Ding og Zhu framsto som veldig troverdige og gjorde en god jobb. De presenterte en profil som seriøse selskaper opptatt av samspill med kunder i åpne markeder. Jeg tolker dem som genuint opptatt av å konkurrere på like vilkår. Jeg tror ikke de eller selskapene de representerer har noen skjult agenda. Samtidig forstår jeg veldig godt den uroen som komiteen føler i forhold til sikkerhetsperspektivet. Da de fikk spørsmål rundt dette temaet, det aller viktigste for komiteen, gjorde Ding og Zhu det dårlig, antakelig fordi de ikke kunne svare ordentlig.

Werp sier at Ding og Zhu åpenbart var på tynn is hver gang de måtte svare på spørsmål om forholdet mellom firmaene deres og kinesiske myndigheter.

– Det virket som de ikke hadde oversikt over maktstrukturene i Kina, for eksempel det at alle firmaer har en egen komite av kommunistpartiet. Partikomiteen sitter i bakkant og skal følge med på alt. De ble svar skyldige på partikomiteens rolle, på hva den driver med og på hvorvidt det sitter representanter for de militære der. Det er urovekkende at de ikke greier å svare, ikke minst fordi det ikke er første gang Huawei og Zhu har fått slike spørsmål. Blant annet har komiteen stilt dem skriftlig, tre ganger, i forkant av høringen.

Et annet problem er kinesisk lovgivning som gjør det mulig for staten å pålegge selskaper å opptre på deres vegne, og for eksempel videreføre opplysninger til myndighetene. Også her hadde Huawei og ZTE fått spørsmål skriftlig i forkant av høringen.

– På Huaweis vegne sa Ding at han ikke kjente til dette lovverket. Zhu fra ZTE sa at han visste om loven, men at han ikke kjente den godt nok til å kunne svare på de helt relevante spørsmålene som komiteen stilte. Disse gikk blant annet ut på hvordan selskapene ville forholde seg til et krav fra myndighetene om å få utlevert følsom informasjon knyttet til utenlandske partneres teknologi og virksomhet. Både Zhu og Ding sa de ikke ville utlevere informasjon, men når de ikke kjenner loven virker ikke dette overbevisende.

Werp mener det er svært viktig at amerikanerne stiller disse spørsmålene.

– Kina er en ettpartistat der myndighetene har en makt som vi heldigvis ikke er i nærheten av i vår del av verden. Trekker man kinesiske leverandører inn for å bygge kritisk infrastruktur må man forholde seg til de sikkerhetsmessige utfordringene dette medfører. Vi må kunne forvente at selskaper som opererer i frie markeder gir bedre svar enn dem Huawei og ZTE ga her.

Werp sier at han når Stortinget kommer sammen vil spørre justisministeren om disse dimensjonene er vurdert.

– Telenor tegnet en omfattende kontrakt med Huawei i 2009, og Huawei er tungt inne i norsk infrastruktur. Jeg mistenker ikke selskapet, heller ikke ZTE, om ondsinnede intensjoner. Men det er bakenforliggende krefter som vi må få mer innsikt i før vi plasserer ordrer for utstyr til kritisk infrastruktur. Jeg vil følge opp dette og høre norske myndigheters vurdering av dette. Jeg vil spørre både om partikomiteene og deres forhold til den sentrale partiledelsen og det militære, og om sikkerhetsloven som gir staten tilgang til forretningsinformasjon.

Utenom dette hovedtemaet, ble Huawei og ZTE grillet på flere felt.

– Teknologinæringen i Kina er en strategisk sektor. Huawei og ZTE omtales i den offentlige propagandaen som «national champions», og de bruker selv denne betegnelsen i sin markedsføring. Men Ding og Zhu virket uvitende om dette, og når de ble spurt, kunne de ikke utdype hva begrepet innebærer. Komiteformannen, Mike Rogers, antydet åpent at han ikke trodde på dem.

Werp forteller videre at det ble stolt mange spørsmål rundt bakdører, patching og oppdatering.

– Sikkerhetsrisiko ved alt dette ble kontant avvist av både Ding og Zhu. De nektet blankt for at det finnes bakdører i utstyr de leverer. Det interessante her er at komiteen sitter tydeligvis på mye mer informasjon enn det de kunne flagge i en åpen høring.

Begge selskaper ble konfrontert med sin forretningsvirksomhet i Iran.

– Huawei var tydelig på at de er i ferd med å trekke seg ut av Iran og at de er innstilt på å følge internasjonale vedtak på FN-nivå. Her hadde ZTE mer å svare for.

Huawei kunngjorde i desember i fjor at de akter å trappe ned i Iran. I juli i år ble det derimot avdekket at FBI mistenker ZTE for brudd mot handelsboikotten mot Iran.

Hvordan komiteen vil følge opp høringen, er ikke sikkert.

– Komiteen har arbeidet med denne saken i halvannet år. Jeg tror de vil ta seg god tid, og at komiteen vil komme fram til en enstemmig anbefaling. Det kom ikke fram partipolitisk uenighet under høringen, og temaet egner seg ikke i en valgkamp. Det betyr at selskapene fortsatt har anledning til å prøve overbevise komiteen om at de ikke utgjør noen sikkerhetsrisiko.

Werp gjentar at han sitter igjen med begrunnet skepsis til Huawei og ZTE.

– Ding og Zhu gjorde så godt de kunne under høringen, og de var godt forberedt. Jeg tror ikke selskapene i seg selv har noen baktanker. Men kinesiske myndigheter har fullmakter og midler til å overstyre selskapene. Der må det stille kritiske spørsmål.

Til toppen