Martin Hauge er IT-sjef i Møre og Romsdal fylke.
For vel fem år siden lanserte daværende moderniseringsminister Morten Meyer dokumentet eNorge 2009 – det digitale spranget. Her ble den digitale informasjonen i offentlig forvaltning sammenlignet med «siloer». Målet for 2009 var å rive ned disse siloveggene, slik at informasjon kunne gjenbrukes på tvers av statlige kontor og forvaltningsnivåer.
Jeg vet ikke om siloveggene er blitt særlig tynnere enn de var i 2005. Vi fikk en ny, rødgrønn regjering like etterpå, og denne regjeringen videreførte målene i eNorge 2009. Vi fikk opprettet referansekatalogen og standardiseringsrådet. Målet var å etablere åpne, elektroniske forvaltningsstandarder. Dette arbeidet er kommet godt i gang, men det er tunge prosesser man har med å gjøre, og å innarbeide nye, åpne standarder i forvaltningen er ikke gjort over natta. Vi registrerer også en viss avstand mellom det som sies politisk og det som faktisk gjøres fra teknisk/byråkratisk hold lenger ned i departementene og direktoratene.
_logo.svg.png){kind=logo}
Den rødgrønne regjeringen har også det siste året fått knesatt noen arkitekturprinsipper, tydelig inspirert fra Danmark og Obamas nye administrasjon. En av hovedtankene er at man bryter opp system i mindre, uavhengige moduler som kan kombineres og bygges sammen som legoklosser. Også dette er skritt i riktig retning.
Dersom vi sammenligner IT-industrien med transportsektoren, er det mange som mener at IT-industrien er der resten av transportsektoren var på 1880-tallet. Da måtte man gjerne laste om varene flere ganger, blant annet fordi de ulike jernbaneselskapene som skulle transportere varene opererte med ulike sporvidder.
Når data skal overføres fra ett fagsystem til et annet (eller terminologien fra en «silo» til en annen), går det svært sjelden bra, særlig dersom fagsystemene har ulike leverandører. Her har standardiseringen av informasjon og arkitekturer fortsatt en lang vei å gå. Som regel må man benytte «omlastingspunkt» eller grensesnittmoduler som leverandørene har kontroll på.
I staten fungerer fagsystemene så dårlig sammen at Riksrevisjonen har begynt å reagere nå i høst.
Jeg tror den største hemskoen innen offentlig IT i dag er den totale mangelen på standardisert integrasjon mellom ulike informasjonsbærere. Det offentlige Norge synes fortsatt å tro sterkt på lukkede gigantiske mammutprosjekter etter offentlige anbud. Det gir oss en IT-forvaltning som både er kostbar og uhensiktsmessig.
Hovedutfordringen er at vi i offentlig sektor har et kobbel av proprietære system som forsøker å beskytte seg mest mulig i forhold til hverandre. Det er nærmest som en logisk konsekvens av dette at vi fortsatt har de samme «siloene» som vi hadde for 5 år siden.
Spørsmålet er da hvordan vi kommer videre i forhold til denne situasjonen.
Jeg tror det kan bli vanskelig å løse opp i dette uten at både stat og kommune selv forsøker å ta noen nye grep. Det er litt vanskelig å tenke seg at leverandørene skal ta initiativ til å gjøre dette selv.
Vi har imidlertid nå i år sett eksempler på at dette faktisk kan være i ferd med å skje innen arkivområdet. Vi har registrert flere leverandørinitiativ til å utvikle en åpen arkivkjerne basert på Noark-5 standarden. Dette er en kjernemodul i fri programvare som ikke en bestemt leverandør eier eller har full kontroll på. Det som ligger rundt denne kjernen, slik som grensesnitt og spesialmoduler som henter og leverer data inn mot denne kjernen, kan gjerne være proprietære og gjenstand for fri konkurranse.
Det ligger muligheter for store kostnadsbesparelser i dette.
I stedet for at leverandørene utvikler hver sin Noark-5 kjerne, settes det krav om en felles kjerne som alle leverandørene må forholde seg til. Leverandørene inviteres til å samarbeide om den felles kjernen, så kan de gjerne konkurrere om det som ligger rundt.
Komponenter som ligger innenfor kjernen kan enkelt deles og gjenbrukes i andre offentlige virksomheter. Dette vil gi lokale kompetansemiljø en sjanse og det vil bli lagt bedre til rette for større innovasjon og kostnadsbesparelser. Alle som ønsker, kan i utgangspunktet tilegne seg kompetanse og bidra i utviklingen videre.
Jeg vil tro at leverandører i markedet bør kunne benytte seg av noen felles, åpne komponenter for å realisere egne produkter. Samfunnsøkonomisk ligger det trolig en stor gevinst i at ulike leverandører ikke utvikler den samme infrastrukturen individuelt, men gjenbruker en felleskomponent.
Ettersom vi som brukere ikke blir låst til én leverandør på dette området vil vi få en langt mer effektiv konkurranse.
Jeg vil også tro at ideen med å kreve åpne kjerner som skal være felles for alle leverandører vil ha mye for seg innen andre applikasjonsområder i offentlig sektor.
Innen utdanningssektoren har vi i dag relativt tykke silovegger mellom for eksempel skoleadministrasjonssystem og e-læringssystem. Vi må betale i relativt dyre dommer for å få for eksempel elevinformasjon fra «administrasjonssiloen» til «e-læringssiloen».
Innen tannhelse har vi de siste årene hatt kun en leverandør med monopolstatus. Ettersom man ikke har konkurranse, ligger det intet press om fornyelse – noe som fører til at vi for eksempel fortsatt kjører de offentlige tannhelsetjenestene fra en Access-database, med de hemskoene og begrensningene dette innebærer.
IT-sjef Martin Hauge i Møre og Romsdal kan nås per e-post på martin.hauge@mrfylke.no.
