Robotprogrammering med Lego

Blant de mer populære innslagene på den internasjonale konferansen om teknologi og utdanning i Oslo (ICTE) er demonstrasjonene av det nye grafiske brukergrensesnittet til Legos robotprogrammering.

I tillegg til flere seminarer, kan konferansedeltakerne prøve seg på denne nye formen for strukturert robotprogrammering gjennom bilder, i utstillingslokalene.

- Lego-Logic er en mikroverden for å lære om både vitenskapelige begreper og deres teknologiske anvendelser, forteller Nina Krumholtz som har vært med på å utvikle programvaren ved Israels teknologiske institutt Technion. - Denne verden omfatter de motoriserte modellene i Lego Dacta-serien, samt vår programvare TechnoLogica Science.

Lego-modellene kan utstyres med lys, motorer og sensorer for blant annet lysstyrke og temperatur. Sensorene og de programvarestyrte elementene koples til en egen enhet (se bilde ovenfor) med åtte innganger og åtte utganger. Programvaren lar brukeren kontrollere hvert element direkte, det vil si prøvekjøre motorer, tenne lys og avspille lyd, samt avlese sensorene. Ved hjelp av ikoner kan du så sette sammen kommandosekvenser for å styre modellene automatisk. En kommandosekvens kan kalle seg selv for å gjentas i det uendelige. Den kan også lagres under et eget - og selvkonstruert - ikon, og brukes i andre kommandosekvenser.

De grunnleggende ikonene slår et element av og på, kontrollerer varighet i tid osv. De har en svært intuitiv utforming, og er langt enklere å forholde seg til enn det forrige tegnbaserte grensesnittet med formell programmering i tekst. Man slipper å hanskes med et fremmed programmeringsspråk, og kommer raskere i gang med å lære både begreper og prinsipper.

Man kan lage roboter med opptil åtte frihetsgrader, som utfører forholdsvis kompliserte bevegelser. Så kan man lage en ny sekvens, der utførelsen av ulike bevegelser gjøres avhengig av sensorer. Slik læres, på en svært så praktisk måte, forskjellen mellom automatisk kontroll og feedback-kontroll. For betingede handlinger har man tre ikoner, for henholdsvis hvis, hvis...ellers og vent til.

Blant de demonstrerte modellene var en robot som plukket ut gule brikker fra et samlebånd, men lot brikker i andre farger passere. Her brukte man ikonet for hvis til å lese av en lyssensor: Med direkte kontroll var det enkelt å finne den tallverdien som svarte til gul brikke og som utelukket både selve samlebåndet og brikker i andre farger.

Selv eldre redaktører med forkunnskaper greier å sette seg inn i dette systemet på en halvtimes tid. Unger gjør det raskere, og lærer desto mer.

Til toppen