- Rosing-prisens beste nivå noen gang

- Søknadene vi har fått, markerer nivået på årets Rosing kreativitetspris som det beste noen gang, sier juryformann Geir Jacobsen.

Jacobsen mener dette gjenspeiler trekk ved norsk programvareutvikling som lover godt for framtiden.

- Mengden gode søknader viser at det skjer mye spennende i høyere tempo enn før, mener han.

- Produktene er også mer ferdige. Det er tydelig at bedriftene nå bruker kortere tid på å komme ut med nye produkter. Dessuten ser vi at Internettet spiller en stadig større rolle på både bedrifts- og markedssiden. Mange produkter utnytter Internettet, og selskapene som søker Rosing-prisen har nesten alle informative nettsteder.

Andre fellestrekk er at de fleste kandidatene har et internasjonalt siktemål, og at de har - og vet å utnytte - et internasjonalt nettverk.

- Det har ført til at de har på plass, eller er kommet langt på vei med, skikkelige allianser. Før om årene, når Rosing-juryen har stilt spørsmål om "når passerer dere 100 millioner kroner i omsetning?" eller "hvor mange folk er dere om tre år", har ikke kandidatene kunnet svare. I år har de fleste uttenkt slike svar på forhånd. Teknologi har Norges kreative programvarebedrifter hatt hele tiden. Men nå har de både kompetente folk og kompetent kapital, sier Jacobsen.

Dette bør ikke tas til inntekt for at den fornyende delen av IT-bransjen har tilstrekkelig med folk og penger. Man bør heller konstatere hvor langt man tross alt er kommet selv om bare 70 prosent av landets IT-stillinger er besatt. Hvor mye lysere hadde det ikke vært med full bemanning - og mer engasjerte myndigheter?

- Det føres ikke en gang skikkelig statistikk over Norges programvarebransje, er et av Jacobsens kjepphester.

- I oversiktene sorterer fortsatt programvare under samme rubrikk som elektriske tavler. Vi får ikke målt situasjonen eller framgangen fra år til år.

Leder for messen Software '98, IT-direktør Alice Solveig Jakobsen i Toll- og avgiftsdirektoratet, samstemmer. Hun understreker at Norge har mye å lære av Irlands eksempel på hvordan et lite land i Europas utkant har greid å gjøre programvare til storindustri.

- På ti år har Irland gått fra bortimot null til en 33 prosents andel av det europeiske programvaremarkedet, sier hun.

- De har satset bevisst på programvareutvikling, og før det, på skoler og på lærere. De har også utviklet en del svært motiverende finansielle insentiver.

I forbindelse med utdelingen av Rosing-prisene, arrangeres et eget seminar på Software '98 der slike spørsmål utgjør dagsorden. Næringsminister Lars Sponheim innleder. Han utfordres av blant andre Barry Murphy, mannen som dro igang Irlands programvaresatsing.

Til toppen