Ville ikke verden vært enda tryggere dersom Russlands etterretning hadde like god tilgang til nettdata som amerikanernes? (Bilde: Jon Terje H. Hansen / Dagbladet / ALL OVER PRESS)

Russland misunnelig på NSA

Krav om at Google, Facebook og Microsoft gir deres spioner tilsvarende innsikt.

Lekkasjene til Edward Snowden om den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSAs massive datafangst fra tele- og nettrafikk har gjort inntrykk i Russland. Ville ikke verden vært enda tryggere om KGBs etterfølger FSB (Федеральная служба безопасности) fikk tilsvarende tilgang til trafikkdata og meldingsinnhold?

En russisk politiker som aktivt har fremmet denne typen synspunkter, er Ruslan Gattarov. I likhet med president Vladimir Putin tilhører Gattarov partiet Forenede Russland. Han er medlem av føderasjonsrådet, det vil si overhuset i den russiske nasjonalforsamlingen (som russiske engelskspråklige medier liker å kalle «senatet»). Der leder han føderasjonsrådets komite for utvikling av informasjonssamfunnet.

Det er Gattarov som står bak innbydelsen Snowden har fått til å orientere den russiske nasjonalforsamlingen om «amerikansk etterretnings tilgang til internettselskapers servere» (se Snowden asked to brief Russian parliament on US espionage).

Gattarov står også bak initiativet til å danne en arbeidsgruppe som skal granske amerikansk etterretnings tilgang til russiske borgeres personopplysninger.

Ifølge Itar-Tass skal arbeidsgruppen omfatte representanter for det russiske utenriksdepartementet, statens øverste anklagemyndighet, det russiske teletilsynet, føderasjonsrådets konstitusjonskomite, føderasjonsrådets utenrikskomite, statsdumaen (underhuset i nasjonalforsamlingen) og sivilkammeret. Sivilkammeret er en særrussisk institusjon etablert etter forslag av daværende president Vladimir Putin i 2004 etter skolemassakren i Beslan. Oppgaven er å kontrollere lovforslag og generelt sett overvåke det nasjonalforsamlingen driver med.

Gattarov håper arbeidsgruppen vil ha sitt første møte allerede denne uken. Hva den kommer fram til skal tidligst bekjentgjøres i oktober. Gruppen skal bedrive en utstrakt reisevirksomhet for å diskutere med parlamentarikere og «eksperter» i andre land, framfor alt i Europa og USA. Den uttalte hensikten er å knytte til seg «internasjonale allierte». Gattarov sier han håper å få hjelp også fra «tidligere CIA-agent» Edward Snowden, når denne får avklart sin «juridiske status». Som kjent sitter Snowden fast i det internasjonale området på flyplassen Sjemeretjevo utenfor Moskva.

– Vi håper at Snowden… vil samarbeide med komiteen, siden vi ikke søker å fremme nasjonale eller statlige interesser, men personvernets ukrenkelighet, sa Gattarov til nyhetsbyrået Ria Novosti.

Målene til Gattarovs arbeidsgruppen kan oppsummeres slik:

  1. Det skal opprettes et eget interstatlig organ, for eksempel etter modell av Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, for å overse hvordan personopplysninger organiseres, oppbevares og vernes, og for å sikre folks rettigheter i prosesseringen av disse dataene.
  2. Forvaltningen av Internett, som i dag besørges av USAs handelskammer og det USA-kontrollerte selskapet ICANN, må overføres «til det internasjonale fellesskapet».
  3. Utenlandske selskaper som håndterer russeres personopplysninger må rette seg etter russiske personvernlover. (Det kan innebære å begrense all kryptering til nøkler som FSB har tilgang til. Microsoft har allerede gått med på å tillate endringer i Windows på pc-er og servere i offentlig virksomhet, slik at bare FSB-kontrollerte krypteringsnøkler brukes der.)

Gattarov har tidligere uttalt at «alle, ikke bare USA», må ha tilgang til «internettets hovedbryter» (se Russian Cyberspace Head Calls For Internet Kill Switch).

I et intervju sitert i New York Times er Gattarov åpen om hva dette egentlig dreier seg om:

– Vi må raskt få store overnasjonale selskaper som Google, Microsoft og Facebook under nasjonal kontroll. Det er dette vi må lære av Snowden.

Et annet sentralt medlem av Putins parti Forenede Russland, Sergei Zheleznyak, visepresident i statsdumaen (underhuset), ser ut til å ha tatt seg en pause i sin innbitte kamp mot homofiles rettigheter til fordel for utspill i samme retning som Gattarov. Zheleznyak har blant annet antydet nye lover for å tvinge sosiale medier og leverandører av e-posttjenester til å oppbevare data knyttet til russiske brukere på servere på russisk jord, slik at de kan være tilgjengelige for landets egne etterretnings- og overvåkningsorganer.

Utspillene til Gattarov og Zheleznyak viser at russiske myndigheter ønsker tilsvarende tjenester fra internasjonale nettaktører som dem Facebook, Google og Microsoft allerede leverer til amerikansk etterretning.

De viser også hvordan Snowden-saken utnyttes av Russland og andre land som ønsker mer såkalt «internasjonal styring» av internett. Det er vanskelig for USA å forsvare status quo med henvisning til behovet for å verne om frihet og andre borgerlige rettigheter, når landets etterretningstjeneste utnytter dagens situasjon til å sile 75 prosent av all nettrafikk.

    Les også:

Til toppen