RV for fri og kommunistisk IT

RV førte digitoday.no bak lyset ved å framstille en pressemelding om sitt nye Internett-program som det egentlige programmet. Derfor var vår første kommentar ufullstendig. Her gjøres alt godt igjen.

Rød Valgallianse sendte i forrige uke ut en pressemelding om at det var det første partiet i verden til å lage et eget Internett-program. Meldingen inneholdt ingen henvisning til at programmet besto av noe utover det som ble referert i meldingen. Noe Internett-program var da heller ikke nevnt på RVs nettsted da vi mottok meldingen. Den korte kommentaren ble forfattet på grunnlag av det materialet vi fikk. I ettertid har jeg fått tilsendt det egentlige programmet, og jeg har fått vite at det hele var presentert på en pressekonferanse i nærvær av partileder Aslak Sira Myhre og programforfatter Tron Øgrim. Vi ble ikke bedt til denne pressekonferansen.

Man kan reflektere over det useriøse i et parti som forfatter et program og så ødelegger presentasjonen av det gjennom en pressemelding som gir inntrykk av at det selv er programmet, og som forvrenger programmet fullstendig. Jeg lar mine tanker om dette ligge.

Da jeg leste programmet, ble jeg gledelig overrasket over at det innledet med noe av det jeg etterlyste, nemlig et internasjonalt perspektiv. "Utviklinga er skeiv," heter det. Og det fortsetter slik: "Som alle andre goder har den nye teknologien en tendens til å hope seg opp hos rike menn i Vest. Fattige kvinner i Sør får minst. De arbeidsløse og utslåtte i Nord får også lite. Noen tjener seg styrtrike på å skape store monopoler. Men teknologien har også utløst en enorm global kreativitet og solidarisk deling av kunnskap og ressurser." Dette følges opp av et eget avsnitt om nødvendigheten av å få Internett ut til jordas fattigste.

Dette er prinsipielt viktig. Så kan man beklage at heller ikke RV sier noe om hvordan målet kan nås.

Internett-programmet avslører RV som et ekstremt idealistisk parti. Man bør ikke la seg skremme av formuleringer av typen "Teknologien er et redskap som kan brukes både til å skape totalitær kapitalisme og til å skape fri og demokratisk kommunisme. Dette programmet er et forsøk å utvikle en politikk for å drive utviklinga i den siste retninga." RV mener noe helt annet med kommunisme enn de samfunnene som i forrige århundre påtok seg denne merkelappen.

Idealismen slår gjennom i alle de gode kravene. Skoler og folkebibliotek skal få alt de ønsker av Internett og IT. Verdenskulturen skal gjøres gratis tilgjengelig for alle. Hele Norge skal ha bredbånd innen 2005. Internett skal være gratis for alle.

Programmet identifiserer åpen kildekode med det gode og kommersiell programvare med det onde. Følgelig skal det offentlige påbys ved lov å bruke Linux, mens programvare fra Microsoft "og andre store internasjonale monopoler" skal forbys.

Skal programformuleringene her tas bokstavelig, likviderer man hele programvarebransjen. Det er umulig å forestille seg en IT-økonomi uten at noen skal betale for programvaren på en eller annen måte. Programvare er verdiskapning og næringsvirksomhet. Men for RV er ikke IT næringsvirksomhet. Det er en ideell aktivitet som skal skape frihet og demokrati i et samfunn blottet for økonomiske bekymringer. Som politisk visjon kan ikke dette sies å være helhetlig.

Avsnittene om forholdet mellom IT og hensyn som ytringsfrihet, rettssikkerhet og personvern svarer stort sett til det folk flest betrakter som ideelt. Men om for eksempel retten til et sporløst liv lovfestes, løser ikke det problemet. Næringslivet har gode argumenter for at du kan betjenes best dersom du oppgir i det minste noen personlige opplysninger, etter modell av den kyndige ekspeditøren som husker hva slags farger og musikk du kjøpte sist. Det er en forsømmelse at programmet bruker enkle slagord i stedet for å vurdere dette opp mot Datatilsynets - og det norske lovverkets - prinsipp om at individet har rett til innsyn og rett til å kontrollere endringer og korrigere feil.

Ellers kan det nevnes at RV støtter vetorett til fagforeningene i omorganiseringen av offentlig sektor, avviser enhver privatisering av Telenor, og krever et statlig selskap "som garanterer IT-tjenester til alle og over hele landet".

Mens andre politiske partier kan mistenkes for å ønske seg et annet folk enn det traurige norske, krever RV en helt annen verden. Drømmen er herlig, men hvem skal betale?

Til toppen