Så farlig er mobiltelefonen din ikke

- Per i dag gir ikke forskningsresultater noen klare svar på at radiofrekvente felt fra mobiltelefonen kan føre til helseskader for mennesker. Det sier forskerne Gunnhild Oftedal og Niels Kuster, som er enige om at det ikke finnes belegg for VG og Dagbladets påstander om at GSM-telefoner er helsefarlige.

Sveitseren Niels Kuster er en meget anerkjent forsker med spesialfelt målinger av elektromagnetiske felt. Denne sommeren og høsten er hans forskning på stråling fra mobiltelefoner blitt gjenstand for enorm oppmerksomhet i svenske og norske løssalgsaviser.

I Norge har Kusters forskningsresultater dannet utgangspunktet for en rekke helsidesoppslag i Dagbladet og VG med titler som "Ny rapport om mobiltelefoner holdes hemmelig", "Hvor farlig er din mobiltelefon?", "Fikk kreft av mobiltelefon?", "Lege advarer mot mobiltelefon", "Så mye stråler din mobiltelefon - slik beskytter du deg" og "17.000 sjekkes for mobilplager".

Den sveitsiske professoren kjenner seg imidlertid ikke igjen i tabloidenes omtale av hans forskningsresultater. Verken han eller forskerkollega Gunnhild Oftedal ved Sintef Unimed i Trondheim, kan si det finnes belegg for VGs og Dagbladets påstander om at GSM-telefoner kan være helsefarlige. Oftedal er i ferd med å gjennomføre verdens største risikostudie for bruk av mobiltelefon.

Dette er to av forskerne som avisene tidligere har brukt som kilder for å belegge sine påstander.

I skarp kontrast til tabloidenes oppslag av hans forskningsresultater, svarer professor Niels Kuster ved det sveitsiske institutt for teknologi slik på spørsmålet om bruk av mobiltelefon er helsefarlig:

- Det vil bare være et personlig svar, for vitenskapen har ikke svaret ennå. Men det vi kjenner til i dag indikerer liten risiko ved bruk av mobiltelefon, sier han til digi.no.

I sin omtale av Kuster-undresøkelsen skriver VG 22. oktober at "Stråling fra mobiltelefoner kan føre til kreft, nerveskader og celleforandringer".

Dagbladet skriver på sin side (14. aug.) at "Så langt har forskningen vist at mobiltelefonen kan påvirke kjønnskjertlene, kan spalte DNA i nervesystemene, gi lymfekreft og at strålene faktisk når ti centimeter inn i hjernen".

Ifølge Kuster har imidlertid ikke forskningen påvist noen sammenheng mellom SAR-verdier og økt helsefare, slik tabloidenes oppslag antyder. SAR-verdiene måler energimengden som samles opp i ett gram hjernevev. Dette sier noe om varmeutviklingen fra mobiltelefonen. Det finnes ikke belegg for at denne varmeutviklingen vil kunne føre til kreft eller ødelagt cellevev, understreker Kuster.

Gunnhild Oftedal sier seg enig med Kuster:

- Forskningsresultater per i dag gir ikke noen klare svar på at radiofrekvente felt fra mobiltelefonen kan føre til helseskader for mennesker. Dersom det eksisterer noen risiko for varige skader i det hele tatt, tyder resultatene så langt på at risikoen er svært liten. Men en skal også merke seg at det er gjort for lite forskning til at vi kan utelukke enhver form for uheldige bivirkninger, sier hun til digi.no.

Professor Kuster ved det sveitsiske institutt for teknologi avkrefter dessuten de svenske og norske tabloidenes dramatiserte fremstilling om at det er mobiltelefonprodusentene som har krevd testresultatene hemmeligholdt. Tvert i mot var det Kuster selv som av forskningsetiske hensyn ville vente med å publisere resultatene før de var skikkelig gjennomgått.

- Det var vårt ønske å holde på forskningsresultatene til det var utviklet vitenskapelige standarder for forskningen og målingene var tilfredsstillende kvalitetssikret, sier han til digi.no.

Derimot skal spesielt én mobiltelefonprodusent ha presset på for å få ut forskningsresultatene. digi.no får bekreftet at Hagenuk skal ha uttrykt et sterkt ønske om å få publisert Kusters rapport i forbindelse med lanseringen av utstyrsprodusentens lavstrålingstelefon GlobalHandy.

digi.no vet at Hagenuks norske representant Hacom både i fjor og i år tok kontakt med norske PR-byråer for å få omtale av telefonen i avisene med å vinkle opp mot Kusters forskningsarbeid. Når professoren ikke ønsket å gå ut med tallene fordi målingene ikke var vitenskapelig kvalitetssikret, skal Hagenuk også ha vært hos det tyske instituttet for mobil og satellittforskning, MIST, for å få målinger utført der.

Disse tallene ble i juli i år omtalt i digi.no.

I august kom imidlertid tallene fra Kusters forskning ut. Utdrag av denne ble først presentert i svenske Aftonbladet, deretter i et førstesideoppslag i Dagbladet 12. august og vel to måneder senere slengte VG seg på saken. Og fremstilte den som en nyhet.

Etter mediaoppstyret her hjemme har forskningstilværelsen i Zurich blitt omgjort til et sirkus, forteller den sveitsiske professoren.

- Siden denne saken startet i Norge har det blitt mye oppmerksomhet, og vi har nå lagt om virksomheten vår slik at vi likner mer en forbrukerorganisasjon. Nå ringer telefonene her hele tiden, men det har blitt en del av jobben, sier han.

På spørsmål om han anser det som farlig å bruke noen av de andre telefonene i testen, er svaret:

- Etter det vi kjenner til i dag er alle telefonene som inngikk i testen sikre, men det kan være folk som av en eller annen grunn ønsker en telefon med lavere varmeavgivelse.

Til toppen