Google tilbyr et interaktivt kart knyttet til selskapets Transparency Report, som gir rask oversikt over ulike lands forespørsler om utlevering eller sletting av data hos selskapet.

Så mye utleverer Google til myndighetene

Selskapet med ny rapport om ulike lands krav om utlevering og sletting av data.

Google kom i går med en oppdatert utgave av selskapets Transparency Report, en oversikt over forespørsler selskapet har mottatt fra myndighetene i ulike land angående utlevering eller sletting av brukerdata. Den inkluderer også kurver som viser når Googles tjenester har blitt sperret av myndighetene i ulike land. Rapporten gjelder for første halvdel av 2011.

For første gang oppgir Google ikke bare antallet forespørsler om utlevering av brukerdata, men også antallet brukerkontoer som har vært knyttet til disse disse forespørslene. Rapporter forteller også hvor mange av de ønskede utleveringene som Google har gått med på.

Ingen land har bedt om å få utlevert data flere ganger enn USA. Google fikk i alt 5950 forespørsler om dette fra amerikanske myndigheter i første halvår. Dette berørte 11 057 brukerkontoer. 93 prosent av de ønskede utleveringene ble oppfylt.

Også India, Tyskland, Storbritannia og Frankrike har kommet med mer enn tusen forespørsler om utlevering av data fra Google. Mens franske myndigheter ikke har fått medhold i mer enn 48 prosent av forespørslene, har India fått utlevert data i 70 prosent av tilfellene.

Norske myndigheter har ikke bedt Google om brukerdata i denne perioden. Derimot har myndighetene i to tilfeller bedt Google om å slette data. I begge tilfeller dreier det seg om oppføringer i Googles AdWords annonsesystem. Til 1814 oppføringer har blitt slettet fordi de har vært et brudd på norske markedsføringslover.

USA – inkludert amerikanske domstoler – har bedt Google fjerne innhold 93 ganger. I alt skal det dreie seg om 757 ulike oppføringer i selskapets systemer, inkludert AdWords, YouTube, bildetjenester, karttjenester, søk og blogger. I 29 av tilfellene skal begrunnelsen ha vært ærekrenkelse. Noen av disse skal dreie seg om polititjenestemenn eller andre personer tilknyttet ordensmakten i USA. Google skal ikke ha gitt etter for noen av disse oppfordringene. Heller ikke en forespørselen om å fjerne en YouTube-videoe som viser politivold har Google villet fjerne.

Googles direktør for offentlig politikk, Bob Boorstin, kritiserte både myndighetene i flere land og ulike selskaper for å ignorere menneskerettigheter, under en tale ved Silicon Valley Human Rights Conference denne uken.

– Du må være beredt til å tape noen penger for å kunne beskytte menneskerettighetene, sa Boorstin med adresse særlig til selskaper som også opererer i land hvor menneskerettighetene i stor grad blir ignorert.

Det et også mange land som blokkerer innhold på nettet.

– Det gjelder ikke bare undertrykkende regimer, men også såkalt demokratiske også, sa Boorstin. Ifølge The Register viste han til rapporter som forteller at 40 land i verden aktivt blokkerer den frie flyten av informasjon.

Han er forøvrig åpen om at heller ikke Google har en plettfritt omdømme, særlig når det gjelder personvern. Han minnet forsamlingen om Buzz-tjenesten til selskapet, som nylig ble lagt ned.

Google inngikk denne uken forlik med FTC (Federal Trade Commission) angående Buzz-fadesen.

Foreliket innebærer at Google i ethvert tilfelle må be om samtykke fra brukerne før informasjon deles med en tredjepart. Selskapet vil også hvert annet år i de neste 20 årene måtte gjennomgå en uavhengig personverngranskning.

    Les også:

Til toppen