9. juni 2006 skrev Idar Kreutzer, konsernsjef i Storebrand et blogginnlegg hos NA24.no, der han tok til orde for at norske bankkunder – både privatpersoner og bedrifter – burde få muligheten til å beholde kontonummeret når de bytter bank: Samme kontonummer hele livet
Kreutzer mente at det ville være et viktig virkemiddel for å intensivere konkurransen i det norske bankmarkedet. Han fikk raskt støtte fra finansminister Kristin Halvorsen, og det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å «vurdere tiltak og ordninger som kan gi reduserte ulemper for kundene ved bytte av bankforbindelse».
Denne rapporten kom 19. juni året etter, og den gjorde en foreløpig konkludering om at det ville bli veldig dyrt:
_logo.svg.png){kind=logo}
Full (ekte) kontonummerportabilitet. Kunden beholder sitt kontonummer ved bytte av bank tilsvarende som for dagens ordning med telefonnummer. Dette er en krevende teknisk løsning som betyr at alle banker må gjennomgå sine systemer for å identifisere mulig bruk av kontonummer eller deler av dette i det enkelte systems programkode. Ved slik bruk må programmet endres slik at det ikke lenger benytter kontonummer eller del av dette i logikken.
I tillegg må det etableres en felles bankløsning som til enhver tid (realtime) har informasjon om hvilken bank som har kundeforholdet til hvert enkelt kontonummer slik at transaksjonene kan styres til rett bank. Dette vil innebære store kostnader, både ved forberedelse og ved etablering av løsningen, og deretter til forvaltning og drift av løsningen.
Rapporten konkluderer med at innføring av kontonummerportabilitet vil bli enda dyrere enn Y2K (år 2000) oppryddingen ved årtusenskiftet:
Vi er kjent med at de påløpte kostnadene i bankene knyttet til Y2K-forberedelsene løp opp i mange hundre millioner. Etablering av kontonummerportabilitet vil imidlertid gå langt utover arbeidet knyttet til Y2K. I forbindelse med Y2K var oppgaven å sikre at programmer, logikk og funksjoner der dato inngikk fungerte som de skulle også etter tusenårsskiftet. Ved etablering av kontonummerportabilitet må en også endre programmer, logikk og tjenester som benytter dagens kontonummeroppbygging, til å forholde seg til kontonummeret på en annen måte. Siden dagens kontonummeroppbygging spiller en helt sentral rolle i den enkelte banks oppbygging av tjenester, intern bokføring og i infrastrukturen for transaksjonsutveksling (betalingsformidling), avregning og oppgjør, vil ressursbruken måtte bli høyere enn forberedelsene til Y2K.
Rapporten ble sendt ut på høring, og 7. januar i år sendte Finansdepartementet ut en pressemelding om saken. Konklusjonen forble i all hovedsak den samme som i den foreløpige rapporten:
– Vi hadde ønsket oss en ordning der man kunne ta med seg sitt gamle bankkontonummer over til en ny bank, på samme måte som man tar med seg telefonnummer ved bytte av telefonselskap. Med dagens teknologi ser det ut til at kostnadene blir for store i forhold til nytteverdien. Mye kan likevel oppnås dersom bankene samarbeider om å lette bankbytte for kundene, og vi ber derfor Kredittilsynet følge opp banknæringens arbeid med dette, sier statssekretær Ole Morten Geving, i en pressemelding sendt ut fra Finansdepartementet 7. januar i år.
Konklusjonen – «Med dagens teknologi ser det ut til at kostnadene blir for store i forhold til nytteverdien» – er trukket etter at diverse høringsuttalelser har kommet med innspill. Ingen av disse høringsinstansene kan imidlertid sies å sitte på dyptgående IT-kompetanse, og dermed en god teknisk forståelse av hvor komplisert det egentlig vil være å gjennomføre noe slikt.
– De har sendt ut høringen til instanser som teknisk sett ikke er IT-relaterte, men rent brukerorienterte, sier den kjente IT-eksperten Shahzad Rana til digi.no.
Han er kritisk til Finansdepartementets manglende vilje til å tvinge gjennom muligheten for å beholde bankkontonummeret når man bytter bank.
Følgende høringinstanser hadde innspill til rapporten:
- Datatilsynet
- Den Norske Advokatforening
- Finansieringsselskapenes Forening
- Finansnæringens Hovedorganisasjon/ Sparebankforeningen i Norge
- Forbrukerombudet
- Forbrukerrådet
- Fornyings- og administrasjonsdepartementet
- Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
- Handelshøyskolen BI
- Huseiernes Landsforbund
- Justisdepartementet
- Konkurransetilsynet
- Kredittilsynet
- Landsorganisasjonen i Norge
- Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
- Norges Bank
- Næringslivets Hovedorganisasjon
- Oslo kommune
- Pensjonskasseforeningene
- Samferdselsdepartementet
- Skattebetalerforeningen
- Økonomiforbundet
- Øyvind Angelskår
– Jeg har skummet gjennom alle høringsuttalelsene. Ingen av dem har kommentarer til eventuelle kostnader ved en ordning der man beholder kontonummer ved bytte av bank, sier Rana til digi.no.
Følgende ble også invitert til å komme med høringsuttalelser, men de kom ikke med innspill:
- Høringsinstanser uten merknader
- Barne- og likestillingsdepartementet
- Brønnøysundregistrene
- Den norske Revisorforening
- Eiendomsmeglerforetakenes Forening
- Fiskeri- og kystdepartementet
- Helse- og omsorgsdepartementet
- Kommunal- og regionaldepartementet
- KS
- Landbruks- og matdepartementet
- Likestillings- og diskrimineringsombudet
- Statistisk sentralbyrå
- Utenriksdepartementet
Ingen IT-eksperter er bedt om å komme med høringsuttalelse, og blant høringsuttalelsene er det ingen som har regnet på verken hva det vil koste å innføre en ordning med livsvarig kontonummer, eller hva slags kostnader dagens ordning med tvungen bytte av kontonummer innebærer for bedrifter og enkeltpersoner.
Finansdepartementets konklusjon om at det vil bli for dyrt og at «Med dagens teknologi ser det ut til at kostnadene blir for store i forhold til nytteverdien.» fremstår derfor i et noe underlig lys.
Overaskende nok er det Forbrukerrådet, som normalt står på forbrukernes side, som kommer nærmest å støtte argumentasjonen om at det blir for dyrt:
Forbrukerrådet ønsker primært en ordning med kontonummerportabilitet. Vi stiller oss imidlertid bak arbeidsgruppens konklusjon om kontonummerportabilitet er samfunnsøkonomisk ulønnsom med nåværende teknologi.
Det vil selvsagt ikke være trivielt å legge tilrette for at kunder kan beholde sitt kontonummer selv om de bytter bank.
I sin tid brukte mobilbransjen en tilsvarende argumentasjon mot å la kunder beholde telefonnummer når det byttet operatør. De måtte gi seg til slutt.
– Telenor var imot nummerportabilitet med begrunnelsen om at det var for dyrt, sier Rana.
På tross av protestene mente man den gang at samfunnsgevinsten ville bli større enn kostnaden. Det tror man ikke er tilfelle med bankkontoportabilitet.
Verken rapporten eller Finansdepartementet har lagt frem et regnestykke som viser hva det vil koste. De nøyer seg med å påstå at det er samfunnsmessig ulønnsomt, og ingen av høringsinstansene hadde innvendinger mot den konklusjonen.
Rana mener det kun står på manglende vilje.
– Sier man at man vil ha det, så får man det til, sier Rana.
Her er rapporten «Ulemper ved bytte av bank».
Her kan du lese høringsinstansenes innspill.
Les også:
- [03.11.2008] Tar opp kampen om fleksible kontonumre
- [22.02.2008] Dyrt å beholde konto-nummer, men for dyrt?
- [15.02.2008] Nekter å lage skikkelig regnestykke
- [05.02.2008] Svindyrt å bytte til bank med bedre betingelser
- [04.02.2008] Rene nettbanker kan tjene på nye bytteregler
- [01.02.2008] Gebyrbankene tjener grovt på gammel IT
- [31.01.2008] Ber IT-bransjen komme med innspill
- [31.01.2008] - Bankene slipper litt lett unna
- [30.01.2008] Frihet for kundene for dyrt for bankene?
