Les om hva Safe Harbor innebærer:
Personvernordning mellom USA og EU
- Norge er med på denne ordningen gjennom direktivet som er en del av EØS-avtalen, sier rådgiver Knut-Magnar Aanestad i Datatilsynet til digi.no. - For Norges del gjøres ordningen gjeldende samtidig med at den nye personopplysningsloven trer i kraft ved årsskiftet. Da vil norske selskaper kunne utveksle personopplysninger med amerikanske selskaper som er med på Safe Harbor-ordningen, uten å søke om spesiell tillatelse, fordi ordningen sikrer at opplysningene vil behandles etter de samme retningslinjene som i den norske personopplysningsloven.
Norges nye personopplysningslov retter seg etter EU-direktivet. Les mer om loven i disse artiklene:
Ny personlov åpner for overvåkning
Stortinget vedtar lov om personopplysninger
Safe Harbor-ordningen innebærer en viktig utvidelse av det området der EU-direktivet eller tilsvarende bestemmelser regulerer vilkårene for hvordan personopplysninger kan nyttes og utveksles over landegrensene.
- Samtidig med at EU-kommisjonen godkjente Safe Harbor-ordningen med USA, anerkjente den også personopplysningslovgivningen i Sveits og Ungarn, sier Aanestad. - Det innebærer at Sveits og Ungarn stilles på linje med EU- og EØS-land. USA betraktes fortsatt som delvis tredje land, ettersom beskyttelsen av personopplysninger inngår i en frivillig ordning og ikke er nedfelt i landets lover. Vi regner med at stadig flere land vil komme med i området. Først i køen står mange østeuropeiske land.
Aanestad har ikke noe mål på omfanget av utvekslingen av personopplysninger mellom USA og Norge, men betegner det som "relativt stort og stigende".
- Det dreier seg fortsatt i stor grad om amerikanske datterselskaper som vil utveksle opplysninger om ansatte og kunder med sine morselskaper. Etter hvert som elektronisk handel brer seg, vil det bli mer og mer utveksling av personopplysninger.
